Legemidler og biotek
Nobelprisen i medisin for oppdagelsen av hepatitt C
Årets nobelpris i medisin går til tre forskere som oppdaget hepatitt C-viruset. – Kan relateres til situasjonen med coronaviruset, mener den svenske nobelkomitélederen professor Gunilla Karlsson Hedestam. Rundt 10.000 personer i Norge har kronisk hepatitt C, og mellom 300 og 400 personer smittes årlig.
Harvey J. Alter, Michael Houghton og Charles M. Rice mottar prisen for 2020. Det opplyste det svenske Karolinska Institutet mandag.
Alter og Rice er amerikanere, mens Houghton kommer fra Storbritannia. Forskerne hedres for sine bidrag til kampen mot blodoverført hepatitt C, som forårsaker kroniske leverskader og leverkreft.
Avgjørende bidrag
Alle tre har i ulike faser på en avgjørende måte bidratt til oppdagelsen av hepatitt C-viruset. Oppdagelsen er en forutsetning for utviklingen av dagens effektive legemidler mot hepatitt C og for muligheten til å screene blod fra blodgivere for å hindre smitteoverføring.
Fra 1. februar 2018 ble det i Norge åpnet for at alle med hepatitt C kan tilbys behandling med de nye hepatitt C-tablettene, uavhengig av genotype. De nye medisinene som nå er tilgjengelig - såkalt direktevirkende antivirale legemidler - fjerner viruset fra kroppen hos de aller fleste og stopper utvikling av komplikasjoner. Etter en vellykket behandling vil man heller ikke kunne smitte andre med hepatitt C. I dag består hepatitt C-behandling oftest av tablett(er) en gang daglig i 3 måneder og har få bivirkninger.
I dag kan 95 prosent av alle som behandles med legemiddel mot hepatitt C kureres, og i fremtiden vil vi trolig bli i stand til å utrydde hepatitt C.
– Oppdagelsen av hepatitt C-viruset har reddet millioner av liv over hele verden, sa professor Gunilla Karlsson Hedestam, som leder Nobelförsamlingen ved Karolinska Institutet da hun presenterte de tre nobelprisvinnernes bidrag under offentliggjøringen på mandag.
Coronapandemien
Som følge av Coronapandemien har det vært ekstra oppmerksomhet rundt nobelprisen i medisin i år.
Nobelprisene gis vanligvis for prestasjoner som ligger langt tilbake i tid. Derfor lå det ikke an til at medisinprisen ville gå til noen som har jobbet direkte med coronapandemien.
Patrik Ernfors, leder for Karolinska Institutets Nobelkommitté, mener imidlertid at det finnes paralleller mellom oppdagelsen av hepatitt-C-viruset og forskningen på coronaviruset.
– Jeg mener det er ganske lett å relatere det til dagens situasjon, sa han mandag.
Han pekte på at det er avgjørende å identifisere viruset som forårsaker sykdom. Dette er en forutsetning for å kunne utvikle medisiner og vaksiner.
Kroniske skader
Årets tre vinnere vil dele prispengene på 10 millioner svenske kroner. De mottar prisen 10. desember, men den tradisjonelle tildelingsseremonien i Stockholm er avlyst på grunn av coronapandemien.
Viruset som Alter, Houghton og Rice oppdaget på slutten av 1980-tallet, er årsaken til sykdommen hepatitt C. De fleste som smittes, får kroniske leverskader med risiko for å utvikle leverkreft.
Rundt 10.000 personer i Norge har kronisk hepatitt C, og mellom 300 og 400 personer smittes årlig. Mange er ikke klar over at de er smittet og kan være syke i flere år før symptomene utvikles.
Sykdommen sto i 2016 på Leger uten grensers liste over glemte kriser. Hundretusener av mennesker dør hvert år av sykdommer knyttet til hepatitt C, til tross for at det i dag finnes gode behandlingsmetoder.
– WHO er favoritt til fredsprisen
Medisinprisen var den første av nobelprisene som offentliggjøres denne uka. Formelt heter utmerkelsen nobelprisen i fysiologi eller medisin.
Utover i uka kommer fysikk-, kjemi- og litteraturprisen, og fredag offentliggjøres hvem som får fredsprisen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) er favoritt til å få fredsprisen, ifølge flere store spillselskaper. Vinneren mottar prisen 10. desember, men den tradisjonelle seremonien i Oslo rådhus er avlyst på grunn av pandemien.
Blant favorittene til litteraturprisen er den canadiske poeten Anne Carson og amerikansk-karibiske Jamaica Kincaid. Også canadiske Margaret Atwood, kjent for flere romaner med post-apokalyptisk tematikk, anses som aktuell.
En av de tidligere mottakerne av litteraturprisen er Gabriel García Márquez, som på 1980-tallet skrev «Kjærlighet i koleraens tid» – en roman som i løpet av pandemien har inspirert utallige ordspill.
Dette er nobelprisvinnerne
Harvey J. Alter
Harvey J. Alter ble født i 1935 i New York, USA. Han studerte medisin ved Rochester Medical School, New York och gikk gjennom sin kliniske spesialistutdanning innen indremedisin ved Strong Memorial Hospital, New York og ved University Hospitals, Seattle. Han ble ansatt som Clinical Associate ved National Institutes of Health (NIH), Bethesda 1961 och tilbrakte etter det flere år som klinisk forsker ved Georgetown University. 1969 vendte han tilbake til NIH och etablerte en forskergruppe ved NIH Clinical Center’s Department of Transfusion Medicine.
Michael Houghton
Michael Houghton ble født i England. Han disputerte i 1977 vid King’s College, London. Deretter arbeidet han ved G. D. Searle & Company før han han i 1982 ble ansatt som forsker vid Chiron Corporation, Emeryville i California. Han tiltrådte en stilling som Canada Excellence Research Chair in Virology och Li Ka Shing Professor of Virology vid University of Alberta, Canada, der han også er sjef for Li Ka Shing Applied Virology Institute.
Charles M. Rice
Charles M. Rice ble født i 1952 i Sacramento, USA. 1981 tok han doktorgraden ved California Institute of Technology der han også gjennomførte sin postdoktor utdannelse i mellom 1981-1985. I 1986 etablerte han en forskergruppe ved Washington University School of Medicine, St Louis, pg ble professor i 1995. Fra 2001 har han vært professor ved Rockefeller University, New York. I perioden 2001-2008 var han Executive Director ved Center for Study of Hepatitis C ved Rockefeller University der han fortsatt jobber.