Hun har laget et diagnostisk verktøy som oppdager oversett kvinnesykdom - nå testes den i en studie på fem sykehus

Det sier Tina Tellum som har utviklet AdenoCAL. Hun er forsker og gynekolog på Oslo universitetssykehus og har forsket på adenomyose siden 2014. Kvinnesykdommen adenomyose er en smertefull sykdom som er vanskelig å diagnostisere.

Adenomyose er en sykdom der kjertler fra livmorslimhinnen bryter inn i livmorens muskelvegg. Det anslås at tilstanden finnes hos cirka 20 prosent av voksne kvinner. Om lag 35 prosent av kvinnene med adenomyose har ingen plager, mens resten har plager i form av kraftige menstruasjonsblødninger og/eller sterke smerter under menstruasjonen.

Andre symptomer og følgetilstander er kroniske bekkensmerter, nedsatt fruktbarhet og smerter ved samleie. Kvinner med adenomyose har tre ganger større sannsynlighet for spontanabort, og tidlige fødsler og prematur vannavgang forekommer også hyppigere hos dem, forteller Tina Tellum til HealthTalk.

Invalidiserende menstruasjonssmerter

De fleste kvinnene som har adenomyose er udiagnostiserte og mange har store plager og symptomer. - Flere av mine pasienter har menstruasjonssmerter som kan beskrives som invalidiserende. Dessverre blir mange av kvinnene som oppsøker fastlege ikke tatt tilstrekkelig alvorlig og kvinnene tror til slutt at dette er menstruasjonssmerter som de bare må innfinne seg å leve med. Mange har også så sterke menstruasjonsblødninger at de får lav blodprosent. Henvisningene jeg får fokuserer på kraftige blødninger, men nevner ofte ikke smertene som disse personene også har, sier Tellum.

Fjerne livmoren eller innsetting av hormonspiral

Den eneste behandlingen som fjerner adenomyose helt, er å fjerne livmoren - men det er ikke forenlig med å få barn. Å sette inn hormonspiral kan hjelpe.

- Dersom kvinnen har store plager og er ikke lenge er i fertil alder eller ikke ønsker graviditet er hysterektomi, altså fjerning av livmoren, en effektiv behandling. Når jeg diskuterer dette behandlingsalternativet med kvinnene opplever de ofte dette som krevende å ta stilling til. Det å få en tydelig diagnose kan gjøre at kvinnene forsoner seg med å ta beslutningen å fjerne livmoren. Men dersom kvinnene diagnostiseres sent og har fått andre plager i form av kroniske smerter er det ikke sikkert at selv en fjerning av livmoren vil stoppe alle plagene, sier hun.

Hormonspiral er et godt alternativ for de som ikke ønsker å fjerne livmoren - faktisk også for kvinner etter menopausen. Hormonene i spiralen påvirker livmorslimhinnen på en måte som begrenser adenomyose.

- Resultatet blir ikke optimalt for alle, men de fleste får god effekt og tolererer hormonspiral godt. Vi tror - men det er ingen studier som dokumenterer dette - at innsetting av hormonspiral også kan stoppe eller begrense sykdomsforverringen – og dermed kanskje minske risiko for å utvikle infertilitet. P-piller kan ha effekt for noen, og det finnes også andre hormonelle behandlingsalternativer.

Plotter inn ultralydobservasjoner i diagnosekalkulatoren

Tellums forskning viser at det er svært viktig å få stilt en tidlig diagnose, men adenomyose kan være vanskelig å diagnostisere, også for spesialister i gynekologi, ettersom påvisning av adenomyose med bruk av innvendig ultralyd krever erfaring.

Med økonomisk støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har Tellum utviklet en diagnostisk kalkulator - i form av en algoritme som beregner sannsynligheten for at kvinnen har sykdommen.

- Vi laget en prediksjonsmodell som vekter et sett med indikasjoner for adenomyose. Gynekologen trenger bare å plotte inn det som observeres ved innvendig ultralyd og da vil diagnosekalkulatoren gi et svar på sannsynligheten for at pasienten har adenomyose.

Det gjennomføres nå en stor kliniske studie på Oslo Universitetssykehus og fire andre sykehus - St. Olavs Hospital, Akershus Universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Universitetssykehuset Turku i Finland - som skal validere adenomyosekalkulatoren, før den eventuelt kan bli brukt av alle gynekologer i arbeidshverdagen sin.

Denne såkalte valideringsstudien er del av doktorgraden til Marianne Omtvedt, som også er finansiert gjennom N.K.S., mens Tellum har midler fra Helse Sør-Øst til å videreføre forskning på adenomyose.

Kan redusere behovet for å være super-ekspert

Studien gjennomføres på kvinner som skal til planlagt fjerning av livmoren uavhengig om det er mistanke om adenomyose eller ikke. Både erfarne og mindre erfarne gynekologer inkluderer pasientene. Ved bruk av innvendig ultralyd og noen spørsmål om symptomer, skal verktøyet kunne hjelpe til å finne ut om det er sannsynlig at en kvinne har adenomyose eller ikke. – Vi antar å ha inkludert nok pasienter i løpet av juni 2022, forteller Tellum forventningsfullt.

- Jeg håper at studien vil vise at bruk av diagnosekalkulatoren vil redusere behovet for å være super-ekspert for å stille rett diagnose - altså at verktøyet vil redusere forskjellen mellom erfarne og mindre erfarne gynekologer, sier Tellum.

Kan gi mange kvinner bedre behandling

Dersom studien viser at kalkulatoren er nyttig, vil det bli utviklet en app som gynekologene kan bruke til å plotte de observerte indikasjonene og lese av resultatene.

Det er mange gynekologer både i Norge og internasjonalt som venter i spenning på resultatene av studien og til å ta i bruk appen. Det er Oslo Universitetssykehus som vil ha eierskap til appen, og forskerne har ikke planer om å kommersialisere den.

- Vi er veldig glade for dette viktige framskrittet. Dette kan gi mange kvinner bedre behandling for en utbredt sykdom som ofte blir oversett av helsevesenet, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

En nylig rapport utarbeidet av Damvad Analytics (2021) viser at Sanitetskvinnenes forskning bidrar til å fylle viktige kunnskapshull på flere felt. Organisasjonen bidrar med totalt 25 millioner kroner årlig til forskning på kvinners helse og livsvilkår. Det kommer pasientene til gode ved at ny kunnskap fører til endringer i klinisk praksis, for eksempel i behandling av brystkreft, eggstokkreft, og spiseforstyrrelser.

– Den 27. februar er det fastelavnssøndag og mange hjem blir pyntet med det fargerike riset. Få vet at inntektene fra dette salget gjør forskning som dette mulig. Forskning som gir mange flere kvinner forsvarlig behandling og et bedre liv, sier Herlofson.