Forbrukerdirektøren kårer genetiske selvtester til en av tidenes dårligste produkter

Genetiske selvtester stod på agendaen da Bioteknologidagen 2021 gikk av stabelen onsdag og torsdag forrige uke.

Bioteknologirådet hadde blant annet invitert direktøren i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket til debatt.

I etterkant av arrangementet utdypet Blyverket overfor Healthtalk hvilke tanker man gjør seg rundt denne typen tester i Forbrukerrådet.

-En svært alvorlig side ved dette, er at DNA er meget sensitive data. Tar du en gentest, sender du dem ut i verden. Og du har ingen kontroll på hvem som får dem i hende. De er nemlig mye verdt som salgsvare, understreker direktøren i Forbrukerrådet.

Strenge reguleringer for genetiske undersøkelser

Norge har strenge reguleringer for bruk av genetiske undersøkelser utført i Norge, både Bioteknologiloven og personopplysningsloven regulerer forhold rundt sykdomsrelatert gentesting.

I følge Norsk Helseinformatikk kan prediktive, presymptomatiske eller bærerdiagnostiske tester bare rekvireres av leger tilknyttet institusjoner godkjent av Helsedirektoratet.

Det er en forutsetning at en person har samtykket til en gentest.

Loven sikrer at resultatene av en slik test kun kan brukes til medisinske formål, dette for å unngå genetisk diskriminering, ved for eksempel inngåelse av forsikringsavtaler eller søknad om jobb.

Per i dag tilbys genetiske selvtester fra utenlandske tilbydere, og norske myndigheter har besluttet at Bioteknologiloven ikke regulerer disse, utover at krav om samtykke gjelder.

Man kan altså ikke sende inn prøve fra en annen person uten at denne samtykker.

Bioteknologirådet følger utviklingen

Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Truls Petersen, sier til Healthtalk at Bioteknologirådet har fulgt utviklingen innen genetiske selvtester tett over flere år, for å diskutere problemstillinger som kan være viktige både for enkeltindivider og samfunn.

Han sier videre at man i helsevesenet gjør slike tester ut fra om det er forventet nytte ved å få resultater, og at det gjøres primært hos dem som har kjent, familiær risiko for å utvikle en sykdom. Når testene derimot bestilles på nett, står man som kunde fritt til å velge hva man vil vite, uavhengig av nytte.

Selskapene er gode på markedsføring, men oppfølgingen er ikke den samme som i helsevesenet. Resultatene kan dessuten være vanskelige å tolke.

-For eksempel kan man få beskjed om at en har forhøyet risiko for en spesifikk sykdom, men uten at man gjøres oppmerksom på hvor sjelden denne sykdommen er, og at risiko for å få sykdommen fortsatt er meget lav, understreker Petersen.

Upresise og misvisende svar

-Mange kjøper disse testene for moro skyld, men konsekvensene er alvorlige. Noen av dem kommer av at svarene kan være upresise eller misvisende. Helst bør du være både medisiner og jurist for å lese dem riktig, sier direktøren i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket.

-Noen kan få beskjed om at de har en redusert risiko for en sykdom. Det er jo en gladmelding, men når testen bare sammenligner resultater dine med en variasjoner som er vanlig i en folkegruppe du ikke tilhører, så sier egentlig svaret fint lite. Mens en risiko som kan ligge et annet sted i arvematerialet ditt ikke er undersøkt. Dermed kan du få en falsk trygghet.

-Vi har også sett eksempler på at de tester på tilstander der genetiske faktorer spiller en minimal rolle. Da gir ikke svaret deg noen ting, forklarer Blyverket.

-Du kan også få livsomveltende informasjon om at du har en onkel eller annen familie du aldri har hørt om.

Manglende forklaring og veiledning

-Spørsmålet er hva det gjør med oss å vite noe, eller tro at vi vet. Får du beskjed om at du har en økt risiko for Alzheimer, er det i dag noe det er lite å gjøre med. Og her kan du altså få den beskjeden alene hjemme foran egen PC.

Det er stor forskjell på å få en slik beskjed innenfor helsevesenet. Da får du en grundig forklaring og veiledning til hvordan du skal forholde deg til resultatet, sier direktøren i Forbrukerrådet.

Dystre fremtidsutsikter

På sikt kan vi se annerledes på oss selv eller barna våre, på grunnlag av slike tester, mener Blyverket.

-For eksempel har vi hørt om at foreldre har nektet et barn å hoppe på trampoline fordi de hadde fått et testsvar som viste økt risiko for skader.

-Videre kan det i fremtiden være at resultatene kan gjøre noe med muligheter for helseforsikring eller jobb. Slike muligheter kan endre seg i Norge, eller du kan flytte til et annet land med annen lovgivning.

Sensitive data på avveie

-En svært alvorlig side ved dette er at DNA er svært sensitive data. Tar du en gentest, sender du dem ut i verden. Og du har ingen kontroll på hvem som får dem i hende. De er nemlig mye verdt som salgsvare, understreker Blyverket.

-Et legemiddelfirma betalte for eksempel mange hundre millioner kroner for databasen til et gentestfirma. Og er det gjort, er det for sent. Kommer koden til bankkortet ditt på avveie, kan du få ny kode. Men DNA’et ditt er det samme alltid.

-Derfor ønsket Forbrukerrådet at det skulle bli forbudt å sende inn en gentest på barn. Og gleden stod i taket hos oss da et enstemmig Storting i sommer ba Regjeringen forberede det, avslutter direktøren.

Truls Petersen forteller at Bioteknologirådet er involvert i Helsedirektoratets arbeidsgruppe som følger opp Stortingets vedtak om genetiske selvtester fra behandlingen av bioteknologiloven sommeren 2020.

Stortinget har bedt om en utredning av markedet for genetiske selvtester. Her har Bioteknologirådet generelt vært opptatt av personvernrisikoen og at kontraktene er lite brukervennlige.

Fordeler og ulemper

Men er det bare ulemper ved genetiske selvtester?

Norsk helseinformatikk har gjort et forsøk på å liste opp noen tentative oppsider og nedsider ved genetiske selvtester. Her nevnes blant annet at testene potensielt gjør det mulig å forebygge sykdom, fordi man ved å teste for genvarianter og genfeil som gir sårbarhet for eller en kjent risiko for sykdom, kan forhindre eventuell sykdom, forutsatt at det finnes effektiv forebygging.

I tillegg kan man, ved å identifisere sykdom der det finnes muligheter for å forkorte eller formilde et sykdomsforløp, gi muligheten til å påvirke sykdomsforløpet ved tidligere påvisning.

Resultatet av en slik test kan også motivere personer i risiko til helsefremmende atferd. Det er nærliggende å tro at kunnskap om egen genetisk risiko motiverer til livsstilsendring og helsefremmende atferd, men dette utfallet er ikke gitt.

På den negative siden kan en gentest ha liten klinisk nytte dersom den gir en for smal eller for bred analyse. Hvis den tester for varianter der graden av risiko er lav eller usikker, eller avdekker tilstander der gode behandlingsmetoder mangler, kan det gi negative utslag.

I tillegg kan testresultatene være usikre. Det finnes vanligvis en rekke ulike varianter av samme "genfeil". Disse variantene er ikke nødvendigvis de samme i Norge som i landene som tilbyr testen.

Etnisk bakgrunn kan være av betydning for hvilke genetiske tester som er relevante og treffsikre. Dette tar ikke kommersielle tilbydere nødvendigvis høyde for.

Videre har en rekke kjente genvarianter usikker signifikans når det gjelder sammenheng med sykdom. Grad av risiko for sykdom kan være ukjent for den aktuelle genfeilen eller genvarianten. Sykdoms-assosiasjonen er gjerne funnet ved å sammenlikne genomet hos syke og friske i store befolkningsstudier, og her er årsaksfaktorene mellom genvariant og sykdom ofte ukjente.

Det er usikkert i hvor stor grad slike resultater kan overføres til enkeltpersoner.

Hvordan genvarianten vil komme til uttrykk hos den enkelte, vil kunne være påvirket av andre gener, personens livsstil og miljøfaktorer

En annen problemstilling er at sykdoms-assosierte genetiske varianter kan påvirkes av andre genetiske varianter hos en person, og testen sier ikke nødvendigvis noe om disse. Personen som tester seg kan ha andre gener som beskytter mot tilstanden, slik at summen av genetisk risiko er uendret eller redusert i forhold til den generelle befolkningen.

Man risikerer i tillegg at genetiske selvtester kan bidra til sykeliggjøring. På samme måte som kunnskap om ens genetiske sårbarheter og risiko kan tenkes å bidra til motivasjon for helsefremmende atferd og bedre helse, er det motsatte også mulig, nemlig at det kan bidra til sykeliggjøring og uhelse.

Genetikken vår utgjør en andel av flere faktorene som medvirker til sykdom, og en gentest gir bare et delvis innblikk i dette bildet.