Helseteknologi
AR-briller erstatter leverandørbesøk fra utlandet
Da pandemien traff Norge ble de fleste yrkesgrupper tvunget til å finne nye kreative løsninger for å mest effektivt kunne fortsette hverdagen. Noe som tidlig ble en utfordring var å reise mellom land uten karantene og negativ koronatest. På Medisinsk-Teknisk Avdeling ved Oslo Universitetssykehus ble AR briller en av løsningene.
-Noen ganger trenger vi eksperter eller leverandører fra utlandet til å hjelpe oss med reparasjon eller service på våre apparater. Det kan være mange grunner til hvorfor, restriksjoner fra leverandør eller produsent, begrenset opplæring, eller så trenger vi rett og slett bare litt ekstra backup til å løse kompliserte saker. Da pandemien kom ble det, som mye annet, vanskeligere.
Det forteller Celine Krefting som er spesialingeniør ved Medisinsk teknisk avdeling (MTA) ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Hun har, sammen med resten av MTA, overordnet ansvar for alt det medisinsk tekniske utstyret på OUS.
-I begynnelsen var det noen leverandører som kom, men de måtte som oftest i karantene og brukte alltid fullt smittevernsutstyr, men etter hvert ble det vanskeligere. Noen leverandører ville også, forståelig nok, ikke reise. Derfor måtte vi komme opp med en annen løsning.
Løsningen ble AR brillene HoloLens.
Pilotprosjekt
AR står for augmented reality, eller utvidet virkelighet på norsk. Det kan beskrives som en interaktiv opplevelse hvor brukeren vil kunne oppleve en blandet miks av den ekte verden og den virtuelle. Der VR-briller – Virtual Reality – tar over hele synsfeltet ditt og endrer alt du ser, vil AR-innhold legge seg på som et ekstra informasjonslag på toppen av det du virkelig ser.
Gjennom AR vil du derfor oppleve i en blanding av begge verdener, både virkelig og virtuell.
Prosjektet på OUS startet høsten 2020, omtrent ett halvt år ut i pandemien.
-Avdelingsleder for MTA, Manuel Henriques, er litt i overkant opptatt av ulike tekniske gadgets. Da han fikk høre om HoloLens brillene for første gang, forsto han raskt at dette var noe som kunne være nyttig for oss på MTA. Sammen med min kollega, Thomas Herland, bestilte de opp ett par HoloLens 2 briller og begynte et pilotprosjekt, der også jeg ble involvert. I dag er det et fullverdig prosjekt på MTA, og brillene er flittig brukt.
HoloLens er AR brillene som blir brukt ved OUS.
Flyter rundt i luften
Når du har på AR briller er det litt som du har på gjennomsiktige slalombriller, forklarer Krefting.
Så du kan se alt i rommet rundt deg helt fint, men du kan også, i hvert fall i vårt tilfelle, se en teams skjerm som brukes for å snakke med leverandørene. Man kan laste ned alle slags applikasjoner, men nå i startfasen er det Teams vi har fokusert på.
De som er med på teams kan se alt brukeren av brillene ser i sitt synsfelt. Det gjør at de som bruker brillene kan ha hendene frie, samtidig som leverandøren kan se alt i rommet de befinner seg i, inkludert det medisinsk tekniske utstyret (MTU) som de skal arbeide med.
Leverandøren kan også dele dokumenter og filer med de som bruker brillene. Så man kan ha flere, kall det vinduer, oppe samtidig. Disse filene vil de som bruker brillene se flyte rundt i rommet og kan flyttes på, forminskes, forstørres eller fjernes ved å bruke hendene.
Litt som en touch skjerm, bare at det er i luften.
Før brillene brukte ingeniørene andre alternativer, som for eksempel facetime på telefonen, forklarer Krefting.
-Ulempen med det er at man må holde mobilen med en hånd, og utføre vedlikehold eller service med den andre, eller alternativt legge fra seg mobilen. Med HoloLens brillene derimot så har man hendene fri og du styrer alt med de. På brillene er det også både høyttaler og mikrofon.
På den måten er det eneste ingeniørene trenger å bruke hendene sine til er arbeidet de skal utføre.
-Man kan også bruke en finger som en penn og tegne i synsfeltet. Så om du for eksempel vil ringe rundt en ultralyd eller annet MTU så gjør du dette med fingrene i løse luften. Det du tegner blir sittende fast på objektet selv om du beveger på hodet. Dette kan også leverandøren gjøre.
-Sistnevnte er mest nyttige. Da kan leverandøren vise ingeniøren fra MTA akkurat hvilken knapp man skal trykke på, hvor en eventuell feil kan ligge, eller lignende, uten unødvendig mye komplikasjoner med å forklare muntlig. Dette kan være en fordel, for eksempel hvis man støter på språklige barrierer. Da er det lettere for leverandørenen å vise, i stedet for å forklare, forteller Krefting.
Standardprosedyre
I dag står det som standardprosedyre på MTA at “Man skal alltid vurdere bruken av HoloLens, før man får inn leverandør fra utlandet”.
-Om det finnes norske leverandører så vil nok de komme til sykehuset, med mindre det er krise og de ikke kan, forklarer Krefting.
Men man skal alltid vurdere brillene før man inviterer leverandører fra utlandet.
-På mange måter er nok HoloLens mer effektivt for man unngår å booke reiser og hotell. Det som også er ganske kult er at ingeniørene hos oss også kan få opplæring i tilfeller der de må utføre servicen med brillene på hodet, i tilfeller der leverandøren ellers ville vært her. Da lærer ingeniørene lett prosedyrene, og kan selv gjennomføre vedlikehold eller service i fremtiden på apparater de tidligere ikke har hatt mulighet til. Det er også veldig kostnadseffektivt, for det koster mye å få leverandører hit.
