Knusende dom: Riksrevisjonen mener Direktoratet for e-helse har brutt flere regler i anskaffelsesregelverket

Riksrevisjonen la tirsdag fram sine undersøkelser av IT-satsingen Én innbygger – en journal, hvor målet har vært enkel og sikker tilgang til pasient- og brukerinformasjon. De har også undersøkt helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet.

Brutt prinsippene i anskaffelsesloven

I 2013 fikk Helsedirektoratet fra Direktoratet for e-helse i oppdrag fra departementet å utrede alternative løsninger og forbedringer i helsesektorens journalsystem. Utredningen har nå gjennom flere faser pågått i åtte år og kostet minst 150 millioner kroner.

Nå har Riksrevisjonen sett nærmere på dette, og konklusjonen er det er svakheter ved helsemyndighetenes styring og kontroll av IT-satsingen, det har ikke vært høy nok framdrift i prosjektet, og reglene for anskaffelser er brutt.

Riksrevisjonen mener at direktoratet har brutt prinsippene i anskaffelsesloven om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet, at de ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere avhengigheten av enkeltkonsulenter og enkeltleverandører, og ikke sikret tilstrekkelig kostnadskontroll i anskaffelsene.

Problemet er ikke at direktoratet bruker konsulenter men måten de gjør det på understreker Foss. Undersøkelsen viser at direktoratet for e- helse bryter prinsippene om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet, bruker konsulenter i ledende roller og til å gjennomføre samfunnsoppdraget sitt. Videre mener riksrevisjonen at det ikke blir overført kompetanse fra konsulenter til egne ansatte, og at de er avhengig av enkeltkonsulenter- og leverandører. De har heller ikke god nok kontroll på kostnadene på konsulentbruken.

Direktoratet for e-helse har hatt ansvar for det mye omtalte Akson-prosjektet, som skal gi fastleger, legevakter og helsestasjoner et felles journalsystem.

Det er svakheter ved helsemyndighetenes styring og kontroll av IT-satsingen Én innbygger – én journal og reglene for anskaffelser er brutt, skrives det i rapporten.

– Etter åtte år, 150 millioner kroner og over 5000 sider med dokumentasjon, er det likevel betydelige svakheter, sier Foss under pressekonferansen tirsdag morgen.

Flere viktige tiltak og prosjekter, for eksempel oversikten over pasienters legemidler, er forsinket.

Flere aktører satser på egne journalløsninger. Det gjør det utfordrende å koordinere IT-utviklingen.

Departementet har ikke fulgt opp utredningen godt nok. De ønsket å hoppe over viktig kvalitetssikring og gjorde om på beslutninger. Det har forsinket arbeidet.

-Departementet har forsøkt seg på noen shortcuts som ikke var vellykket, sier Foss.

Riksrevisjonen sine anbefalinger

Riksrevisjonen har noen anbefalinger videre. De mener det må sørges for at IT-utviklingen blir koordinert, sikrer aktørene i helsesektoren bedre involvering og innflytelse og at den nasjonale styringsmodellen videreutvikles. Det bør også involveres forsknings- og fagmiljøer i større grad, videreutvikle og avklarer rollefordelingen mellom nasjonale myndigheter og resten av helsesektoren, inkludert privat sektor. Til slutt bør det videreføres arbeidet med nye mekanismer for prioritering og samfinansiering og videreutvikle felles grunnmur og nasjonale e-helseløsninger i tråd med helsesektorens behov.

Uenig

Riksrevisjonen la frem på pressekonferansen helse- og omsorgsministerens sitt svar på kritikken. Statsråden sier at departementet tar saken på alvor og skal bruke rapporten for å bli bedre. De planlegger også å følge dette opp videre med e-direktoratet. Likevel er hHøie uenige i kritikken mot departementet og mener de har kvalitetssikret, rapportert og fulgt opp på en god måte.

Riksrevisjonens respons til dette er at departementet har det overordnede ansvar og derfor har deres beslutninger bidratt til forsinkelser. Stortinget har heller ikke, etter Riksrevisjonens mening fått tilstrekkelig informasjon om risiko.

Beklager anskaffelsespraksis

Fungerende direktør Karl Vestli i Direktoratet for e-helse sier at han tar Riksrevisjonens funn på største alvor, og at deres anbefalinger er viktig for å øke digitaliseringstakten.

– Anskaffelsespraksisen vår var ikke god nok, det må vi bare erkjenne og beklage, sier Vestli og legger til at direktoratet nå har bedret rutinene.

Direktøren beklager videre at kostnadsrammene i enkelte kontrakter er oversteget. Når det gjelder legemiddelliste, er han helt enig med Riksrevisjonen at dette er noe både pasienter og helsepersonell trenger, og at dette har prioritet. Samtidig understreker Vestli at dette er krevende.

– Mange journalsystemer i helse- og omsorgssektoren må tilpasses, og helsetjenesten må tilpasse enkelte arbeidsprosesser slik at de kan oppdatere og benytte legemiddellisten, sier han.

Frp vil sette prosjektet på pause

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, mener Riksrevisjonens rapport er knusende, men ikke overraskende.

– Dette har vært en åtte år lang konsulentfest, og et arbeid uten kontroll og styring. I andre enden sitter pasienter uten grunnleggende trygghet, og frustrerte ansatte uten nødvendig informasjon om pasientene, sier hun.

Morten Stordalen, som er helsepolitisk talsperson i Frp, mener rapporten er som forventet. Frp forventer nå at regjeringen setter prosjektet på pause til Stortinget har behandlet rapporten.

– Frp foreslo i vårt alternative budsjett å kutte bevilgningen til satsingen, fordi vi vil vente til resultatet av undersøkelsen var klar. De kritikkverdige forholdene som Riksrevisjonen har avdekket, viser at vi hadde rett, sier han.