Sykehusdirektør i Sør: Trenger kriseforståelse for å lykkes med pasientens helsetjeneste

Det sier Nina Mevold som er sykehusdirektør på Sørlandet Sykehus. Og Mevold burde vite hva hun snakker om - hun kommer fra stillingen som kommunaldirektør for Helse- og omsorg i Bergen Kommune og er nå i sitt andre år som sykehusdirektør.

Vi snakket med Mevold på Arendalsuka etter at hun har vært innleder på en debatt med tittelen; “Helsetjenester på nye måter. Alle vil, men hvordan få det til?".

-Det handler om at vi som jobber i helsevesenet må forstå at dette haster. Når vi ser til andre land, har de fått til mye mer og raskere. Norge har hatt råd til å la være. Det har påvirket både omstillingsevne og vilje, sier hun.

-Vi er nødt til å innse at nå forandrer situasjonen seg veldig også i Norge og jeg tror vi trenger en kriseforståelse som både gir næring til mer samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og mer innovasjon i samarbeid med næringslivet - uten det vil vi ikke lykkes. Alle parter må fremover jobbe mye tettere sammen for pasientens helsetjeneste - og det haster og gjøre noe nå, advarer hun.

Sykehusene må jobbe bedre med kommunene

-Du har gjort deg til tydelig talsmann for at langt flere oppgaver må flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og ut til den enkelte pasient og de pårørende. Hvordan skal vi få dette til i Norge?

-Da tror jeg for det første at vi er nødt til å tenke på dette som noe annet enn å flytte oppgaver ned. Vi må tenke på at det skjer store endringer i samfunnet: Vi får stadig flere eldre, vi får mindre skatteinntekter og ny brukernær teknologi blir tilgjengelig. Da kan ikke vi på sykehusene sitte på vår høye hest og si at nå skal vi overføre oppgaver. Vi må sette oss ned med kommunene som likeverdige samarbeidspartnere og finne de konkrete løsningene sammen. Og dette må det legges til rette for fra politisk nivå også. Det er mange hindre i dag for å finne de gode løsningene.

-Samhandling har vært på agendaen helt siden Bjarne Håkon Hansen dro til amerikanske Kaiser Permanente og kom nyfrelst tilbake og laget samhandlingsreformen. Men hvor langt har vi egentlig kommet med praktisk samhandling?

-Vi har kommet et godt stykke, men det er litt spede strukturer. Vi har laget oss en samhandlingsstruktur der vi som er ledere i kommunene og i spesialisthelsetjenesten møtes fire ganger årlig. Det er klart at det ikke er tilstrekkelig for å løse disse oppgavene. Dette krever at vi setter oss sammen og definerer problemene, og gjennomfører de prosjektene som skal til - sammen. Så handler det også om at vi må se på gevinstene sammen. For noe av problemet i dag er at det er litt uvillighet til å jobbe på tvers med gevinstrealisering i den andre sektoren. Det har vi ikke råd til. Den ene gangen er det kommunene som vil tjene på det og den andre gangen er det sykehusene - og vi må være i stand til å heve oss utover vår egen silo, sier Mevold.

Sørlandet Sykehus måtte legge ned innovasjonsprosjekt

I ditt foredrag kom du inn på at de mange kommunene som vi har i dette landet kanskje er en utfordring. Det pågår mange pilotprosjekter med begrenset læring på tvers. Hva kan og bør gjøres her?

-Jeg tror det var Helseministeren som sa at det er flere piloter i helsesektoren enn i SAS, og det er et poeng at vi faktisk må gjennomføre disse prosjektene. Vi har et godt eksempel fra Sørlandet Sykehus. Vi hadde et flott forskningsprosjekt med Universitet i Agder om kunstig intelligens. Og så lenge forskningsprosjektet pågikk gikk alt greit. Men straks vi skulle innføre prosjektet i organisasjonen, da støter vi mot personvernet. Selvsagt skal vi ikke gå på akkord med pasientsikkerhet- men jeg mener at vi har for strenge regler rundt personvernet som begrenser oss og hindrer innovasjon og som på sikt ikke gir pasientene våre den beste helsehjelpen. Prosjeket jeg sikter til her på Sørlandet Sykehus handlet om å bruke kunstig intelligens for å identifisere allergier. Det ville gi alle parter store gevinster, men vi har rett og slett måttet legge det på hyllen fordi det støter an mot lovgivningen, uttaler Mevold.

-Har det kommunale selvstyret gått for langt og er det til et stort hinder mot teknologisk innovasjon og samhandling?

-Jeg tror ikke det kommunale selvstyret har gått for langt, men vi bør være villige til å gjøre mere på tvers av kommunene - det vil sikre det kommunale selvstyret for hvis vi ikke blir mer produktive, vil helsebudsjettene ta livet av kommunenes finansiell handlingsrom . Kommunene bør helt klart jobbe mer på tvers med standardisert utvikling - og det er et tema vi må adressere avslutter Mevold.