-Kreftprotonsenter til 3 milliarder har gått under radaren

🎧 Lytt til hele podcasten her:

Det slår Ingeborg Hagerup-Jenssen fast i sin ferske masteroppgave som hun har gitt tittelen “Under radaren”. De to protonsentrene - ett i Oslo og ett i Bergen - skal stå ferdig i 2023 og 2024 og skal forbedre kreftbehandlingen i Norge ved at det gir en mer skånsom strålbehandling enn den vanlige fotonstrålingen.

Ingeborg Hagerup-Jenssen er utdannet biofysiker, og har har vært ansatt i Helsedirektoratet siden 2002, med et kortere arbeidsopphold i Statens legemiddelverk.

Prislappen er 3 milliarder kroner. De to protonsentrene vil ved full drift kunne tilby protonterapi til om lag 5 % av stråleterapipasientene i Norge.

Du kan lese hele masteroppgaven her.

Bryter med prioriteringsprinsippene

Beslutningen om å bygge protonsentrene bryter med prioriteringsprinsippet om innføring av nye behandlingsmetoder - nytte, ressursbruk og alvorlighet - som Stortinget selv har vedtatt om riktig bruk av helsekronene, forteller hun i denne podcasten. Vedtaket om å bevilge 3 milliarder protonsentrene har gått under radaren uten å ha oppfylt de kravene man ellers stiller når man skal innføre nye metoder, forteller hun.

Hun spør om det er riktig å bruke milliardbeløp på en behandling med liten dokumentasjon til et fåtall pasienter som kunne fått god behandling i Sverige. - Stortinget fattet vedtaket uten at det er fremlagt dokumentasjon av effekt og nytte – og det er stor usikkerhet om pasientgrunnlaget, sier hun.

Krever avansert stråleskjerming

Det er ikke bare selve utstyret som gjør et protonsenter svært kostbart. Det er strenge krav til bygningens utforming, spesielt med tanke på stråleskjerming rundt protonakseleratoren og strålelinjene frem til behandlingsrom.

Byggene har derfor to bygningsvolum, en betongbunker for strålebehandlingen og en enklere klinikkdel tilsvarande ordinære sykehusbygg.

Like fullt. Vedtaket er gjort. Og kontrakten med leverandøren av det tekniske utstyret - Varian Medical Systems - ble signert 2. Mai 2019.

Ingeborg Hagerup-Jenssen sier at:

• Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at det å bygge og drifte to protonsentre er en god investering av knappe helsekroner
• Alternative tiltak har ikke blitt identifisert, utredet eller vurdert
• Beslutningsforum - som skal vurdere og vedta innføringen av nye behandlingsmetoder basert på kostnadseffektivitet har ikke vurdert saken
• Beslutningsprosessen har vært sterkt påvirket av enkeltpersoner i fagmiljøet og av Høyre, AP og KrF
• Milliardæren Trond Mohn bidro til å et protonsenter til Bergen

Protonstråling er mer presis

Dagens ordinære strålebehandling i Norge er i hovedsak behandling med fotoner. Tilhengere av protonsentrene promoterer metoden som det mest avanserte radiologien for å angripe bestemte krefttyper.

I kjernen av et protonsenter er en 15-tonns partikkelakselerator som bombarderer ondartede kreftsvulert med magnetstyrte protoner designet for å stoppe ved svulsten i stedet for å skyte gjennom dem som standard røntgenbølger gjør. Dermed skånes friskt vev.

Protonterapi ble opprinnelig brukt til å behandle svulster i vanskelig tilgjengelige områder der kirurgi ikke var et alternativ - for eksempel i nærheten av øyet, - og hos barn. Og protonterapi er det beste valget i slike tilfeller.

Men dens presisjonsnøyaktighet har ikke vist seg å være mer effektiv mot bryst, prostata og andre vanlige kreftformer. En fersk studie med lungekreftpasienter fant ingen signifikant forskjell i resultatene mellom personer som får protonterapi og de som får en tradisjonell strålebehandling - som er mye rimeligere.

Noe som gir helsevesenet de samme kliniske resultatene til en høyere pris, kalles ineffektiv behandling - eller litt snillere sagt - ikke kostnadseffektiv behandling. Beslutningsforum sier alltid nei til behandling som ikke er kostnadseffektiv. Men i dette tilfellet ble dette organet ikke koplet inn.

Det er ventetider på strålebehandling i Norge. Prisen for ett protonsenter er 1,5 milliarder. For denne summen kan vi kjøpe 50 moderne vanlige strålebehandlingsmaskiner.

Starter i 2009- kortslutter i 2012- besluttes i 2018

Starten på protonvedtaket er helt tilbake til 2009- da Helse- og omsorgsdepartementet gir Helsedirektoratet i oppdrag om å utrede behovet for å tilby protonbehandling

- Men så "kortslutter" dette rasjonelle forløpet da departementet halvannet år etter, i oktober 2012, gir foretakene under ledelse av Helse Vest i oppdrag å lede et arbeid med å planlegge et norsk senter for partikkelterapi. Dette skjer uten at det foreligger noe ytterligere evidensbasert dokumentasjon utover det man hadde våren 2011, forteller Ingeborg Hagerup-Jenssen

Idet Helsedepartementet gir Helse Vest i oppdrag å lede arbeidet med planlegging av et norsk senter for partikkelterapi blir beslutningen om å etablere protonsenter indirekte fattet, mener Hagerup-Jenssen selv om den formelt sett fattes fem år senere. - Etter oktober 2012 begrenser alternativene seg til varianter av når og hvor det skal bygges – og alle andre mulige alternative permanente eller midlertidige løsninger faller helt ut av de videre utredninger og vurderinger. Kun et begrenset antall tiltak identifiseres, og dette får konsekvenser for beslutningen man ender opp med, sier hun.

Vi spoler raskt frem til høsten 2016: I forslaget til statsbudsjett for 2017 går regjeringen og Helseminister Bent Høie inn for utbygging av ett protonsenter, men Men flertallet i Stortinget er ikke fornøyd med at Regjeringen bare vil ha ett protonsenter. Stortinget vedtar statsbudsjettet og ber Regjeringen bygge to protonsentre. Ett i Oslo og ett i Bergen.

Det er oppsiktsvekkende at det skal etableres to sentre når sluttrapporten til Helsedirektoratet i 2012 konkluderte med åpenbar mangel på dokumentasjon av effekt og nytte – og usikkerhet om pasientgrunnlaget.