Tarmkreft rammer flere: Kunstig intelligens gjør koloskopi bedre og billigere

Nylig publiserte forskergruppen Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus to artikler om bruk av kunstig intelligens i sanntid under koloskopi, også kjent som tarmkikkertundersøkelse. Det var Aftenposten som først skrev om dette.

Koloskopi brukes blant annet ved mistanke om tarmkreft. Koloskopi er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Koloskopet er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen. Man kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm. Legene ser etter polypper (utvekster), svulstdannelser (inkludert kreftsvulster) og betennelsesforandringer.

Kreften starter som polypper

Tarmkreft begynner som små polypper. Rundt 10 prosent av slike polypper er forstadier til kreft, og det tar vanligvis 5 til 10 år fra polyppen oppstår til det er utviklet kreft. Polypper kan som regel lett fjernes ved å snøre dem av med en slynge som føres inn gjennom et koloskop, og man hindrer dermed at de utvikler seg videre.

Kunstig intelligens hjelper legene til å finne flere polypper

Konkret koples koloskopet til en datamaskin med ny programvare som prosesserer bildene kameraet tar i sanntid. Den kunstige intelligensen hjelper kameraet å «se» bedre, slik at man kan oppdage forstadier til kreft som ikke er synlig med det blotte øye. Teknologien fanger opp flere forstadier til tarmkreft. Dermed kan legene fange opp flere tilfeller på et tidlig tidspunkt og forhindre at det utvikler seg til kreft.

- Den forebyggende effekten av å gjøre en koloskopi er avhengig av antall polypper legen finner. Bruk av kunstig intelligens øker dette antallet, forteller Ishita Barua, lege og stipendiat i forskergruppen til Aftenposten.

Norge på verdenstoppen

Tykk- og endetarmskreft, vanligvis kalt bare tarmkreft, er nå den nest hyppigste kreftformen både blant norske menn og kvinner. Tarmkreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge etter prostatakreft. I 2018 fikk 4602 denne diagnosen, 2426 var menn og menn og 2176 kvinner. Det har faktisk skjedd en tredobling i løpet av 40–50 år i Norge. Tarmkreft rammer først og fremst personer over 70 år, men ferske tall viser at også flere yngre nordmenn under 50 år rammes av krefttypen.

– Vi har vist at man ved bruk av kunstig intelligens oppdager 50 prosent flere polypper ved screening. Vi tester for tiden også om kunstig intelligens kan hjelpe legen å vurdere om en polypp er forstadiet til kreft eller ikke. Dette kan redusere kostnadene ved koloskopi betydelig, sier Ishita Barua, lege og stipendiat i forskergruppen til Aftenposten.

Screening av tarmkreft starter neste år

Fra 2021 innføres tarmkreftscreening i Norge. Da sendes de første invitasjonene ut til det som skal bli et nasjonalt tilbud for alle nordmenn fra fylte 55 år. Målet er å nå nasjonal dekning innen fem år. Standard metode i starten vil være en test for å avdekke usynlig blod i avføringen som kan være et tegn på kreft i tarmen). Prøven tas hjemme. De som har fått oppdaget spor av blod i prøven sin, vil få tilbud om en koloskopi for å undersøke dette nærmere.

Viktig å oppdage tarmkreft tidlig

– Tarmkreft er en av de «mest langsomme» kreftformene. Du kan ha tarmkreft ganske lenge før du får symptomer på sykdommen. Når sykdommen først er oppdaget, er oddsene ofte relativt dårlige fordi sykdommen ofte er kommet langt. Overlevelse er for eksempel mye dårligere enn ved brystkreft. Totaloverlevelse for tarmkreft ligger i underkant av 70 prosent, mens den er på om lag 90 prosent for brystkreft, sier Eva Hofsli. Hun er overlege på Kreftklinikken på St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU. Hun er også leder i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG).

– Det er urovekkende at vi har hatt en tredobling på femti år, og at stadig flere unge får denne kreftformen. Vi liker å tro at vi har samme livsstil som svensker og dansker, men de har ikke hatt den samme økningen. Sykdommen tar vanligvis 15–20 år å utvikle, så forklaringen på veksten ligger trolig mange år tilbake i tid, forteller hun.

Må bli flinkere til å gå til legen

Det vil ta flere år før screeningprogrammet blir landsdekkende. Hofsli mener at det ikke er noen grunn til å vente på at man skal få tilbud om screening og oppfordrer både menn og kvinner til å bli flinkere til å gå til legen når de har symptomer på tarmkreft. Tarmkreft er dessuten en sykdom som til en viss grad kan forebygges. Hofsli sier at om lag 1/3 av tilfellene trolig kan forebygges.

- Med økt fokus på symptomene og en sunnere livsstil, vil det være mulig å snu denne utviklingen. Hva vi gjør i de neste årene kommer vil avgjøre om veksten kommer til å fortsette, sier hun.

Kan spare store beløp

I dag fjernes alle polypper som oppdages – også de som ikke har potensial til å utvikle seg til kreft. Forskergruppen. For å styrke arbeidet ytterligere har Klinisk effektforskning hentet inn lege og forsker Yuichi Mori, en av verdens fremste eksperter på kunstig intelligens og koloskopi. Mori flyttet fra Japan til Oslo og sluttet seg til gruppen i april.

Et av forskningsgruppens nye prosjekter foregår på Bærum sykehus med rundt 180 deltagere.

– Vi tester nå om et nytt verktøy for kunstig intelligens kan hjelpe oss å se hvilke polypper som må fjernes og hvilke som kan bli værende. På den måten sparer man samfunnet for utgifter til unødvendig behandling, sier Mori til Aftenposten.

Mori forteller til Aftenposten at 20–40 prosent av polypper som oppdages, unødvendig å ta bort fordi de ikke vil utvikle kreftceller. Dermed er dette også godt nytt for den enkelte, som unngår inngrep.

– Blødninger og skade på tarmen er potensielle skadevirkninger ved koloskopi. Med denne teknologien reduserer vi risikoen for dette til et minimum, påpeker Mori.

Analysen er basert på kostnadstall fra USA, Storbritannia, Japan og Norge. Overført til norske forhold mener forskerne det vil være mulig å spare inntil 10 millioner kroner årlig.