Utvikler ny og billig koronavaksine

Vaksinen blir kalt NDV-HXP-S og med et helt nytt molekylært design er det den første av sitt slag til å gå inn i en klinisk testfase. Vaksinen er forventet å kunne produsere sterkere antistoffer enn de som for øyeblikket er på markedet. Den skal også være mye enklere å produsere.

Kan produsere milliarder hvert år

Første bølge av de godkjente koronavaksinene krever spesielle, dyre ingredienser for å produseres. For eksempel krever Moderna sin RNA-baserte vaksine, genetiske byggeblokker som kalles nukleotider, i tillegg til en skreddersydd fettsyre, for å lage en boble rundt dem. Dette må gjøres i spesielle fabrikker. Den nye vaksinen kan derimot produseres i kyllingegg, en teknikk som hvert år produserer milliarder av influensavaksiner på forskjellige fabrikker rundt om i verden.

Om NDV-HXP-S viser seg å være trygg og effektiv, kan potensielt eksisterende influensavaksinefabrikker produsere over en milliard koronavaksiner i året.

Men først må de kliniske prøvene ferdigstilles, og det må bli klart om vaksinen fungerer på mennesker. Deretter må legemiddelmyndigheter som FDA i USA og EMA i Europa godkjenne vaksinen.

De første prøvene vil være ferdig i juli, men det vil fortsatt ta flere måneder før vaksinen er klar. Samtidig har eksperimentene gjort på dyr, så langt vist gode resultater.

Det nye molekylære designet

Biologen Jason S. McLellan og hans kolleger designet en stabilisert versjon av SARS-CoV-2 spikeproteinet, som blant annet brukes i vaksiner som Moderna, Pfizer og Johnson & Johnson, har nå kommet opp med en ny versjon.

Det han har gjort er å oppgradere 2P spikeproteinet.

Den nye versjonen inneholder de to originale prolinene fra 2P, men han har i tillegg lagt til fire ekstra proliner som er funnet andre steder i proteinet.

Han kaller dette HexaPro, for å representere de til sammen seks prolinene.

HexaPro har senere vist seg å være mye mer stabil, robust og i stand til å motstå varme og skadelige kjemikalier.

Kyllingegg og fuglevirus

Mange influensavaksiner blir produsert på en langt enklere måte, enn denne generasjonen med koronavaksiner, og mange land har allerede fabrikker tilgjengelig for å produsere billige influensavaksine hvor influensaviruset blir injisert i kyllingegg.

Eggene produserer en overflod med nye kopier av viruset. Fabrikkarbeiderne tar så ut viruset fra eggene, gjør det svakere eller dreper det og putter det i vaksinene.

Men kunne det produseres koronavaksine i kyllingegg? Hvis ja, kunne de samme fabrikkene som produserer influensavaksiner med denne teknikken, også produsere koronavaksiner?

I New York, visste en gruppe forskere ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai, nøyaktig hvordan de skulle lage en slik vaksine. Nemlig ved å bruke et fuglevirus som heter Newcastle Disease Virus (NDV), som har vist seg å være ufarlig for mennesker.

I flere år hadde forskerne eksperimentert med Newcastle Disease Virus for å lage vaksiner for en rekke sykdommer. For å utvikle ebolavaksinen for eksempel, la forskerne ebola-genet til Newcastle Disease Virus sitt eget sett med gener.

Forskerne injiserte så det konstruerte viruset inn i kyllingegget. Fordi det er et fuglevirus, formerte det konstruerte viruset seg fort i eggene. Til slutt hadde forskerne viruset NDV dekket med ebola viruset sine proteiner.

Ved Mount Sinai, bestemte forskerne seg for å prøve det samme, men de brukte coronaviruset sitt spikeprotein i stedet for ebola.

Når de fant ut om Dr.McLellan sin nye HexaPro versjon, la de det til Newcastle Disease Virus. Viruset hadde en overflod av spikeproteiner og mange hadde den ønskede prefusjonsformen. For å ære både Newcastle Disease Virus og HexaPro spikeproteinet bestemte de seg for å kalle det nye viruset NDV-HXP-S. PATH Center for vaccine innovation and access arrangerte for at tusenvis av doser skulle bli produsert i en vietnamesisk fabrikk som normalt lager influensavaksiner i kyllingegg.

I oktober, sendte fabrikken vaksinene til New York for å bli testet.

Mount Sinai forskerne fant ut at NDV-HXP-S ga kraftig beskyttelse mot korona hos mus og hamstere.

De vet fortsatt ikke hvordan de reagerer med mennesker.

Vaksinens styrke gir en ekstra fordel: Det viste seg at forskerne trenger færre virus for en effektiv dose.

Ett enkelt egg har muligheten til å lage fem til ti doser av NDV-HXP-S, sammenlignet med en til to for influensavaksinene.

Vil ikke gi umiddelbar effekt

Både Vietnam, Thailand og Brasil har startet kliniske prøver.

Det meksikanske vaksineprodusenten Avi-Max prøver å produsere vaksinen som en intranasal spray. Selskapet vil starte kliniske tester for å se om vaksinen er mer effektiv i dette formatet.

Samtidig vil nok ikke egen produksjonen redde disse landene umiddelbart.

I stedet vil strategien bli viktig for langsiktig vaksineproduksjon, ikke bare for koronavaksinen, men også andre fremtidige pandemier.