4 av 10 får ikke kreftbehandling i tide

Dette kommer frem i de nye tallene fra Nasjonale kvalitetsindikatorer for helsetjenesten og gjelder de første fire månedene i år. Både for kirurgi og for strålebehandling øker behandlingsbruddene i forhold til tidligere år, og dette gjelder de fleste kreftformer.

- Dette er svært dramatiske tall. For de mange dette angår er det er fullstendig uakseptabelt. Det burde det være for helsemyndighetene og samfunnet også. Disse behandligsbruddene koster liv og helse. Men jeg er dessverre ikke overrasket, for sykehusene har i en årrekke blitt tilført for lite ressurser og nå ser vi resultatet, sier Lise Askvik. Hun er leder av Helsepartiet og var selv gjennom kirurgi, stråling og cellegift i 2011 og 2012.

Hun forteller at partiet daglig blir kontaktet av pasienter som ikke får behandling i tide, og fortvilede helseansatte og pårørende som berøres av manglene. - Snart skal regjeringen legge frem statsbudsjettet for neste år, og da forventer jeg at et samlet Storting tar grep og investerer i helse, sier Askvik.

Pakkeforløp for kreft tar for lang tid

Stortinget har satt frister for når kreftpasienter skal få en utredning og oppstart av behandling. Det er innførtpakkeforløp for en rekke kreftdiagnoser som skal sikre et godt pasientforløp ved mistanke om kreft. Pakkeforløpene setter frister for utredning, diagnostikk og behandling. Helsemyndighetene har som et mål at minst 70 prosent av pasientene som er i et pakkeforløp skal gjennomføre pakkeforløpet innenfor den anbefalte forløpstiden.

Men nå viser altså de nasjonale kvalitetsindikatorene for helsetjenesten alarmerende tall for kreftbehandlingen i årets fire første måneder:

● Bare 65,2 prosent av alle pakkeforløp for kreft ble gjennomført på anbefalt tid.

● Kun 45,7 prosent av de som skal gjennomgå strålebehandling fikk behandling til anbefalt tid.

● Helse Midt-Norge har den beste måloppnåelsen. Der fikk 58,2 prosent av pasientene behandling til anbefalt tid.

-Regjeringen har en nullvisjon for antall korridorpasienter. Helsepartiet mener at det også bør være en nullvisjon for de som ikke kommer med i et pakkeforløp og de som ikke får innfridd behandlingstiden i selve pakkeforløpet. Det er ikke akseptabelt at man sier seg fornøyd med å nå et mål på 70 prosent, sier Lise Askvik.

Nedgang for kirurgi og strålebehandling

Det som gir helsemyndighetene ekstra stor grunn til bekymring er at både for kirurgi og strålebehandling er det en nedgang i måloppnåelse i forhold til tidligere år, og det gjelder de fleste kreftformer. I de fire første månedene i 2018 var det 65,6 prosent av alle pakkeforløp for kreft som ble gjennomført i tide, mens måloppnåelsen var 69,7 prosent i 2017. For 2019 er det bare 65,2 prosent av alle pakkeforløp for kreft ble gjennomført på anbefalt tid.

Av de store kreftformene (målt i antall pasienter) er det kun medikamentell behandling av lungekreft som har oppnådd målet om at 70 prosent-målet i alle år 2017-2019.

– Vi ser at det er utfordrende for helseforetakene å få pasientene gjennom pakkeforløpene for kreft innen anbefalte forløpstider. Strålebehandlingen tar ofte lengre tid enn anbefalt, og kirurgisk behandling kan også ta lengre tid enn ønskelig. Dette er noe vi har sett utvikle seg over tid, etter en veldig god oppstart av pakkeforløpene. At pasientene ikke får den behandlingen de skal i tide, er uheldig for både pasienten og tjenesten. Pasienten må vente unødig lenge, og når forløpene forskyver seg kan det gå utover andre tjenester og behandlingsforløp i sykehusene. Vi følger situasjonen sammen med sektoren, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Feil vei også for andre pasientgrupper

Bildet er også negativt når man ser på alle pasienter i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene når heller ikke målene for ventetid eller for antall korridorpasienter som er satt for 2019.

Det er et mål at ventetiden i somatikken (fysisk helse red.anm.) skal reduseres år for år, og at den skal være under 50 dager i 2021. Bare Helse Nord RHF klarte å redusere ventetiden i årets fire første måneder, men hadde allikevel en gjennomsnittlig ventetid på 57,8 dager. For landet som helhet var gjennomsnittlig ventetid 59,7 dager, en økning på 0,2 dager siden forrige firemånedersperiode.

Bedring innen psykisk helsevern

Innen psykisk helsevern er helseforetakene nærmere måloppnåelse. Målet er at psykisk helsehjelp for voksne påbegynnes mindre enn 45 dager etter mottatt henvisning. Dette målet nås på landsbasis, men det er en del variasjon. Helse Vest RHF har kortest gjennomsnittlig ventetid med 40,8 dager, mens Helse Nord RHF hadde 53,3 dagers ventetid i snitt

Ventetidsmålet i psykisk helsevern for barn og unge er 40 dager eller mindre fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes. Ingen av helseforetakene nådde dette målet, og landsgjennomsnittet var 44,5 dager. Men utviklingen går her i riktig retning. Gjennomsnittlig ventetid gikk ned med 5,9 dager i perioden.

– Vi ser at det jobbes i helseforetakene med å få ned ventetidene, men utviklingen går ikke raskt nok om man skal nå målene man har satt seg for 2021. Etter en periode med god nedgang i ventetid ser vi nå at tallene flater ut og sågar stiger litt i somatikken, som er det fagområdet med størst pasientvolum i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke en ønsket utvikling. Vi følger situasjonen nøye og vil gå i dialog med helseforetakene om hvorfor situasjonen er som den er, og hva som kan gjøres med den. Ingen skal vente unødig lenge på helsehjelp, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

For mange korridorpasienter

I første tertial 2019 var det 1373 færre pasienter i korridorene på norske sykehus enn i samme periode året før. Likevel måtte 16 258 pasienter ligge på gangen. Regjeringen har en nullvisjon for antall korridorpasienter, men denne visjonen ser ut til å blir krevende å oppfylle.

Alle helseforetakene unntatt Helse Vest RHF reduserte antall korridorpasienter i perioden. Størst reduksjon i antall korridorpasienter hadde Helse Midt-Norge som reduserte med 801 korridorpasienter. I Helse Vest økte imidlertid antallet med 11 pasienter.