Svensk studie: Høy hvilepuls er forbundet med økt risiko for demens

Dette viser en studie ved Karolinska Institutet som nå er publisert i tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia: The Journal of the Alzheimer’s Association.

Demens er en paraplybetegnelse for en unaturlig rask reduksjon av kognitive funksjoner. Betegnelsene Alzheimers sykdom og demens brukes ofte om hverandre, men de er ikke det samme. Ofte deler man demens inn i fire hovedgrupper: Alzheimers sykdom, vaskulær demens, frontotemporal demens og demens med Lewy-legemer. Antall pasienter i Norge er i dag 101 000, og tallet forventes å dobles frem mot 2050.

Ingen kur

Selv om legemiddelindustrien bruker store ressurser på forskning og utvikling, finnes det så langt ingen kur for sykdommen. Men det finnes dokumentasjon på at å opprettholde en sunn livsstil og et sunt hjerte kan bidra til å forsinke utbruddet av demens og lindre symptomene.

Fulgte deltakerne i 12 år

Studien inkluderte 2147 personer som ved innrulleringstidspunktet var 60 år eller eldre og bosatt i Stockholm. Forskerne undersøkte om hvilepuls var assosiert med demens og kognitiv svikt, uavhengig av kjente risikofaktorer som hjerte- og karsykdommer.

Studien fulgte deltakerne i opptil 12 år, og viser at personer med en hvilepuls på 80 slag per minutt eller mer hadde i gjennomsnitt 55 prosent høyere risiko for å få demens enn personer med en hjertefrekvens på 60-69 slag per minutt. Denne sammenhengen forble signifikant selv etter å ha tatt hensyn til potensielle faktorer som ulike kardiovaskulære sykdommer. Forskerne bemerker imidlertid at sluttresultatet kan ha blitt påvirket av uoppdagede kardiovaskulære hendelser og det faktum at flere deltakere med hjerte- og karsykdommer døde i oppfølgingsperioden og dermed ikke rakk å utvikle demens.

Flere mulige forklaringer

Studien kan ikke etablere en årsakssammenheng, men forskerne presenterer flere mulige forklaringer på sammenhengen, inkludert bidraget til underliggende kardiovaskulær sykdom og dens risikofaktorer, stive arterier og forstyrrelser i det autonome nervesystemet.

– Vi tror at det kan være verdifullt å undersøke om hvilepuls kan brukes til å identifisere pasienter med høy risiko for demens. Hvis vi kan følge personenes kognitive utvikling nærmere og sette inn tiltak tidlig kan vi potensielt forsinke utviklingen av demens. Det kan bidra til å forbedre deres livskvalitet, sier studiens hovedforfatter Yume Imahori. Hun er postdoktor ved Institutt for nevrobiologi, omsorg Vitenskap og samfunn ved Karolinska Institutet.

Studien ble ledet av førstelektor Chengxuan Qiu ved samme instituttet og er en del av befolkningsstudien SNAC-Kungsholmen (SNAC-K) om aldring og helse.