Psykiske lidelser mindre utbredt blant innvandrere, men det finnes noen unntak

-Vi valgte disse gruppene fordi de helt generelt sett har innvandret av ulike årsaker. For eksempel arbeid og familiegjenforeninger. De kjennetegnes også av ulik botid i Norge, noe som kan være relevant i forhold til helsetilstand, forteller Ekeberg.

Forskerne har analysert registerdata som kjønn, alder og landsbakgrunn fra Statistisk Sentralbyrå og diagnoser i spesialhelsetjenesten fra Norsk Pasientregister. Dette er den første nasjonale studien som kombinerer disse dataene.

Aldersgruppen som ble brukt i studien var 18-35 år. I studien var det 758,774 etnisk norske og 61,124 innvandrere fra Polen, Somalia, Iran og Pakistan. I tillegg var det 4630 andre generasjon Pakistanske innvandrere. Tidsperioden som er analysert er hentet fra perioden 2008-2016.

-Av annengenerasjonsinnvandrere inkluderte vi kun annengnerasjon pakistanske innvandrere fordi det var for få i de resterende gruppene til at analysen ville blitt meningsfull. Vi ønsker heller ikke å slå sammen annengenerasjons gruppene til én fordi det kunne kamuflere viktige forskjeller gruppene imellom, forklarer Ekeberg.

Forskerne har studert flere psykiske lidelser, som schizofreni, angstlidelser, depressive lidelser,avhengighetslidelser, bipolar lidelser og posttraumatiske stresslidelser (PTSD).

I studien fant Ekeberg og Abebe ut at etnisk norske i hovedsak har større sansynlighet for å ha en psykisk lidelse enn de med innvandrerbakgrunn. Dette gjelder i hovedsak depresjon, angst, bipolar lidelse og avhengighetslidelser.

Men det var noen unntak.

Større risiko for schizofreni og PTSD

De med innvandrerbakgrunn, med unntak av de fra Polen, har større sjanse for å få diagnosene schizofreni og posttraumatisk stresslidelse.

-Risikoen for å få en av disse diagnosene var høyere for alle innvandrergruppene, med unntak av den polske, sier Ekeberg.

Annengenerasjon pakistanere viser seg å være mest utsatt for schizofreni-diagnosen.

Hun forteller også at flere studier viser at innvandrerstatusen kan øke risikoen for å utvikle psykotiske lidelser.

-Tidligere forskning har vist at mulige risikofaktorer for schizofreni kan være vedvarende opplevelse av diskriminering og sosial ekskludering, forklarer Ekeberg.

Overraskende funn om PTSD

Risikoen for PTSD-diagnosen var høyere for annengenerasjon pakistanere og de fra Iran og Somalia. Ekeberg sier hun ikke er overrasket over resultatene fra Iran og Somalia, men er overrasket at antallet er så høyt for annengenerasjon pakistanere.

-For iranere og somaliere er dette et forventet funn, fordi mange som kommer fra disse landene er flyktninger. Det er sannsynlig at flere har traumatiske opplevelser fra hjemlandet, forteller Ekeberg.

Hun forklarer at hva som er årsaken til at annengenerasjons pakistanere har så høy risiko trengs det å forske mer på. Hun mener det også vil være interessant å finne ut om dette gjelder flere annengenerasjons innvandrere.

Polske innvandrere er unntaket

De polske innvandrerne viste seg å ha lavere odds for å bli diagnosert med alle de psykiske lidelsene som var med i studien, sammenlignet med de etniske norske. Risikoen var minst 80 prosent lavere for alle psykiske lidelser. Ekeberg forklarer at en mulig årsak kan være at de søker hjelp i mindre grad.

-Manglende tillit til helsevesenet i Norge og vanskeligheter med å navigere systemet har vært rapportert av polske innvandrere tidligere, sier Ekeberg

Iranske innvandrere ekstra utsatt

De iranske innvandrerne hadde samme eller høyere risiko for å få en diagnose sammenlignet med etniske nordmenn, mens de andre gruppene hadde lavere eller lik risiko forklarer Ekeberg. Hun fortsetter med å fortelle at Iranere tidligere har rapportert om en mismatch mellom kvalifikasjoner og hvilke posisjoner de får i det norske arbeidslivet. Det kan muligens forklare hvorfor det er høyere forekomst av diagnoser psykiske lidelser.

Vil ha mer målrettede tiltak

Karoline Ekeberg vil at norske myndigheter skal jobbe med mer målrettede tiltak for å bedre psykisk helse i innvandrerbefolkningen.

-Med mer kunnskap om høyere risiko for ulike psykiske lidelser i enkelte innvandrergrupper kan helsevesenet tilpasse behandlingen i større grad, avslutter hun.