Inne er noe annet enn ute

Du trenger ikke å gå så langt eller løpe eller trene så svetten hagler. Bare kom deg ut av huset og inn i naturen. Sett deg på bakken med hendene godt ned i mosen og prøv å huske at du er natur.

Vi mennesker er fra naturen, det er det moderne liv som har skilt oss fra den.

Vi mennesker er ikke fra betong og asfalt og kjøpesentre. Vi er plassert der nå. Eller vi har plassert oss selv der nå. Dette er årsaken til at så mange blir syke. Det er for mange mennesker samlet på lite areal med for hard grunn og for mye syntetiske materialer.

Vi lever på en måte som mange menneskers kropper ikke tåler. Det er ikke fordi de som ikke tåler det er dumme. Det er fordi den strukturelle måten vi lever på er dum. Det er ikke deg som er svak det er strukturen vi har laget som er svak.

Jeg tror ikke alt som er unaturlig er like bra.

Det å være en del av naturen, det å være inne med trærne, det å være inne med mosebunnen i skogen, det å være inne med lyden av en elv. Det er godt for livskvaliteten. Det gir jording. Grunnen til at nettopp dette "jorder" er fordi vi er kommet fra jord. Det å være i naturen er å være hjemme. Det er ikke: Av asfalt er du kommet, til asfalt skal du bli, av asfalt skal du atter oppstå.

Når det gjelder angst så erfarer jeg at årsaken er at man ikke opplever å få være inne, man føler seg hele tiden på vei ut. Har man angst er det heller ikke uvanlig at man mister seg selv i møte med andre - ved å please dem for å sikre seg at man ikke presses ut. Det opprettholder angst det også. Ting må være balansert. Man må være nok inne med seg selv og nok inne med fellesskapet dersom man skal man holde seg angstfri. Kilden til manglende balanse mellom å være nok seg selv og nok som del av fellesskapet, er ofte mangel på gode relasjonserfaringer. Man har for mange erfaringer med situasjoner, skolekamerater, naboer, omsorgspersoner, lærere, prester eller kjærester eller sjefer som har utnyttet, tråkket over grenser eller sagt at man burde være annerledes enn man er.

Man har vært hjemme hos de man er hjemme hos, men så ble man presset ut ved å få høre at man burde være annerledes enn den man er. Man er på en måte hjemom, men når man er hjemom får man vite at man egentlig ikke er velkommen der hjemme.

Kom deg ut av byen og inn i naturen. Ta på mosen, lytt til bekken, kjenn på vinden.

Bli en del av naturen, det er der du er fra.

Start treningen på å være nok deg selv og nok fellesskap sammen med moder jord.

Hun tar imot deg som du er.

Ta vare.