Lymfekreft: OUS-forsker ga muntlig ASH-presentasjon om tumor-mikromiljø

I den translasjonelle (medisinsk forskning som bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning red.anm.) akademiske studien, som Kanutte Huse er førsteforfatter på, har hun og kolleger studert 58 diagnostiske biopsier fra pasienter med Diffust Storcellet B-cellelymfom (DLBCL). Huse er til daglig forsker (Phd) ved Institutt for kreftforskning (OUS). 

DLBCL er en aggressiv malignitet, og er den vanligste formen av såkalt Non-Hodgkins B-cellelymfom. Hovedfokus i dagens forskning er identifisering av biomarkører for å identifisere høyrisiko-pasienter og bedre seleksjon for terapi. 

– Vi har analysert tumor-mikromiljø med en teknologi som kalles Imaging Mass Cytometry (IMC). Den muliggjør bred karakterisering av immunceller og andre celler som er til stede i tumoren. Vi har klassifisert subtyper av tumor-mikromiljø basert på infiltrasjonen av immunceller, sier Huse.

Nesten tomt for immunceller

Hun forteller videre at i mange av prøvene var tumor-mikromiljøet nesten tømt for immunceller, og de kalte derfor denne subtypen «depleted».

– Andre hadde en miks av tumorceller og immunceller, og noen hadde overvekt av immunceller i mikromiljøet. 

For å unnslippe immunforsvaret, finner man ofte at tumorcellene i DLBCL taper uttrykk av MHC-molekyler, forklarer Huse. 

– Vi målte derfor uttrykket av MHC, og blant de tumor-mikromiljøene som hadde tapt MHC klasse 1, så var det overvekt av prøvene som var «depleted», sier OUS-forskeren.

– Hva betyr dette?

– Det virker som om de prøvene som har tap av MHC klasse 1, altså antigen-presentasjonen sin, får mindre infiltrasjon av immunceller. Og det var først og fremst T-cellene det var mindre av. 

Kan bedre seleksjon

Huse og kolleger konkluderer i forskningsabstraktet at studien bidrar til å forbedre forståelse av DLBCL-mikromiljøet gjennom kartlegging av mangfoldet i immuncelle-sammensetningen. 

«Det prominente tapet av MHC kan potensielt påvirke seleksjonen av pasienter for CAR-T-celleterapi versus bispesifikke antistoffer/T-celleaktivatorer (BITE)», skriver forskerne, som også mener resultatene kan bidra til å forbedre strategiene for bruk av persontilpasset medisin. 

– Hvordan vil dere følge opp arbeidet med denne studien?

– Vi planlegger nå å bruke samme teknologi og analysemetoder for å se på prøver fra pasienter som har blitt behandlet med CD-19 CAR-T-celleterapi, for å se om egenskaper i tumor-mikromiljøet kan forklare resistens mot CAR-T, sier Huse.