Lover bedre finansiering og mer samarbeid

Planen som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram på Lovisenberg sykehus i Oslo fredag skal løse svært mange utfordringer. Finansieringsmodellen til sykehusene, helsepersonellmangelen, fastlegekrisen og selve samhandlingen mellom de ulike delene av helsevesenet er blant områdene planen er innom.

– I mange år har man lagt til grunn urealistisk forventninger til hvor mye som kan effektiviseres. Nå foreslår vi å legge om finansieringen av sykehusene våre, sier Kjerkol.

Endrer finansieringen

Det betyr blant annet en slutt på effektiviseringskutt, mindre krav til egenkapital og en endring i modellen man beregner sykehusenes renteutgifter ut ifra.

I dag beregner staten hvor mye sykehusenes kostnader øker for å dekke behovet i befolkningen. Men sykehusene får bare tildelt 80 prosent av dette. Regjeringen vil øke dette til 100 prosent, noe de anslår kan gi sykehusene 500 millioner kroner ekstra i året.

Det skal også komme nye tilskudd for at kommunene og sykehusene kan prøve nye organiseringsformer. Målet er at pasientene skal møte mer helhetlige tjenester innen for eksempel fødsel, barsel og rus.

Skrinlegger IT-drømmer

Kjerkol slo i sin tale fredag fast at de store IT-prosjektenes tid er over i Helse-Norge. Med det legger hun tilsynelatende drømmen om en felles journal på tvers av alle helsetjenester død.

– Vi erstatter «én innbygger, én journal» med en e-helsepolitikk der vi går stegvis fram og henter ut gevinster underveis.

Forenkling av lover og regler, oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget, og mer fleksibilitet for å åpne såkalte LIS1-stillinger, som inngår i medisinutdannelsen, for å lette på fastlegekrisen er også blant forslagene fra regjeringen.

Regjeringen vil la sykehus hete sykehus

Sist men ikke minst la helseministeren fram et forslag til en symbolsk endring: de regionale helseforetakene skal gå over til å hete helseregioner, og de enkelte helseforetakene skal igjen få hete sykehus.

«Regjeringen foreslår å endre navnene slik at de regionale helseforetakene benevnes som helseregioner, og at helseforetak som driver pasientbehandling navngis og omtales som sykehus,» heter det i stortingsmeldingen.

Navneendringen kommer ikke til å gjøre noe med organisasjonsformen eller ansvarsforholdet.  Departmentetn vil ha dialog med helseforetakene slik at  navneendringen kan gjennomføres «uten omfattende økonomiske og administrative konsekvenser».

– Hjelper lite for de som står i kø

Helse- og samhandlingsplanen har mange spennende tiltak som Frp støtter, men det hjelper fint lite for alle de 276.000 pasientene som nå står i helsekø, mener Bård Hoksrud, FrPs helsepolitiske talsperson.

– Det er mye i planen FrP støtter og som vi vil bidra til blir realisert. Jeg vil særlig fremheve å redusere noen av skottene mellom sykehusene og kommunene. Utfordringen er at planen kommer alt for sent, og mens Kjerkol har vært helseminister har det blitt rekordhøy ventetid for å få sykehusbehandling, sier Bård Hoksrud. 

Hoksrud frykter helsekøene vil fortsette å øke, fordi regjeringen kutter i den innsatsstyrte finansieringen som gir sykehusene incitament til å behandle flere pasienter. Planen inneholder heller ikke noen tiltak for at ledig kapasitet hos private sykehus kan redusere offentlige helsekøer.

– Vi vet å belønne aktivitet på sykehusene gjennom innsatsstyrt finansiering har vært svært viktig for å få ned helsekøene og bidrar til mer pasientbehandling for hver helsekrone. I tillegg er ikke regjeringen interessert å bruke ledig privat kapasitet, som ofte koster mindre enn det offentlige. Vi må bruke mer penger på sykehusene, men vi må også bruke ressursene best mulig for å behandle flest mulig. Det legger ikke planen opp til, avslutter Hoksrud.

Trenger innovasjonsvirkemidler 

Administrerende direktør i Abelia Øystein E Søreide sier at regjeringen går i riktig retning med Nasjonal helse- og samhandlingsplan. – De ønsker å legge til rette for mer innovasjon, teknologi og endring, men for å lykkes trenger vi enda sterkere lut på innovasjonspolitiske virkemidler. Vi er nødt til å gjøre ting annerledes nå, ikke i fremtiden. Bemanningskrisen betyr at all helsepolitikk må ha som mål å frigjøre verdifull arbeidskraft til de aller viktigste jobbene. Det er noen jobber som bare mennesker kan eller bør utføre.

Alle oppgaver som kan forenkles gjennom teknologi, må forenkles. Alle oppgaver som kan flyttes ut til brukeren selv, under helsepersonellets kontroll, må flyttes, sier Øystein E Søreide.