ASH 2023:
Benmargskreft: Stavanger-lege med ASH-studie på høydose cellegift i eldre pasienter
Til nå har det eksistert begrensede data på bruken av høydose cellegiftbehandling hos eldre pasienter med myelomatose (benmargskreft). Det ønsket blodkreftlege Kari Lenita Moore og kolleger å endre på.
ASH, SAN DIEGO (HealthTalk): Moore, som til daglig er blodkreftlege på Stavanger universitetssykehus ´og Phd-kandidat ved Oslo Myelomatosesenter, er førsteforfatter på en studie som presenteres som poster på ASH - verdens største kongress for blodsykdommer, som går av stabelen i San Diego i disse dager. HealthTalk er på plass i San Diego for å dekke kongressen.
Annonse kun for helsepersonell
– Vi har sett på pasienter som er spreke nok til å få det som heter høydosebehandling med cellegift og stamcellestøtte. I kliniskestudier er pasientene bare 18-65 år, men nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler denne behandlingen uten noen øvre aldersbegrensning. Da må vi vite om dette er trygt og lurt å gjøre, forteller Moore til HealthTalk fra sjøpromenaden i solfylte San Diego.
Positive funn
Studien er gjennomført med data fra registre og pasientjournaler fra seks land i Norden og Baltikum. Ett av landene er Norge.
Annonse kun for helsepersonell
– Vi sammenligner pasienter som er 66-70 år gamle med de som er yngre. Til sammen har vi mer enn 5500 pasienter. 970 av disse pasientene er 66-70 år gamle.
– Hvordan går det med de eldre pasientene sammenlignet med de yngre?
– Det som er oppmuntrende er at det ser ut til at de har like god respons og tilsvarende overlevelse. Jeg hadde jo det heg håpet at vi skulle oppdage.
– Hvorfor er det slik at at «skrøpeligere» pasienter trolig har like god effekt av denne krevende, men effektive behandlingen?
Annonse kun for helsepersonell
– Jeg tror nok vi må erkjenne at mange som er 66-70 år gamle ikke er så skrøpelige lenger. Jeg tror også at vi som klinikere, sammen med pasientene og familiene deres, må diskutere godt og kartlegger pasientene på forhånd for å finne de pasientene som kan ha nytte av denne behandlingen, sier Moore.
– Hvilken klinisk verdi har disse dataene?
– Jeg tenker at dette er en god støtte til å fortsette den ambisiøse strategien vår for å få gode og dype resultater for de pasientene som er friske og spreke nok til å tåle slik behandling.
Vanskelig å spå fremtiden
Annonse kun for helsepersonell
– Her på ASH er det mye prat om bispesifikke antistoffer og ikke minst CAR-T-celleterapi, der det er flere studier på vei med data innenfor myelomatose. Men metoden du har sett på er jo også svært effektiv. Er det mulig å si noe om hva som er best?
– Høydosebehandling er noe vi har holdt på med siden midten av 80-tallet, og det er ganske kontroversielt om det fremdeles har noen rolle i myelomatose-behandlingen i dag. Det er flere studier som viser at det kan forlenge tiden til neste behandling, men det begynner å bli litt dårligere data på om det faktisk gjør noe med overlevelse. Så hva fremtiden blir for høydosebehandling, det blir vanskelig å si.
– Så du ser frem til at for eksemple CAR-T-behandling kan bli innført i pasientbehandlingen i Norge?
– I høyeste grad! Og så tenker jeg at denne typen studier støtter oppunder at alder ikke er noen hindring til å få potensielt toksisk behandling, og at vi skal være ambisiøse på vegne av pasientene våre.