Behandling av lungekreft innleder en ny tidsalder

• Forskning presentert på ESMO-kongressen 2023 innvarsler store endringer i førstelinjebehandling av pasienter med ikke-småcellet lungekreft med kreftcellemutasjoner som kan angripes med målrettede legemidler

• Fremskritt innen behandling av lungekreft understreker viktigheten av å teste kreften ved diagnosetidspunktet
  

ESMO, MADRID (HealthTalk): ESMO 2023 er i gang. 2 546 abstracts er blitt akseptert for presentasjon, inkludert 108 såkalte late breakers, mange av disse vil bli diskutert på de presidentale sesjonene som er kongressens viktigste arena. Vi finner mang abstracts og late breakers innen behandling av ikke-småcellet lungekreft. Vi har tatt en kikk på forskningen. 

Bedre behandlingsresultater blir nå oppnådd med kombinasjoner av eksperimentelle nye medisiner som målretter seg mot vanlige og sjeldne svulstmutasjoner enn med standardbehandlinger. Det ble demonstrert forbedringer hos pasienter som hadde tidlig og senfase ikke-småcellet lungekreft. Denne kreftformen står for omtrent åtte av 10 tilfeller av sykdommen.

Imponerende 

– Resultatene er svært imponerende og betyr at vi kan forvente store endringer i førstelinjebehandling for pasienter med ikke-småcellet lungekreft med disse målrettede legemidlene, og i måten vi behandler pasientene der tidligere behandling har sluttet å virke, sier professor Alessandra Curioni-Fontecedro, som til daglig jobber ved Universitetet i Fribourg, Sveits i en pressemelding.

Derfor er det viktigere enn noensinne at lungekreft blir diagnostisert og behandlet av lungekreftspesialister med tilgang til og forståelse for molekylær testing, legger hun til.

Dr. Elene Mariamidze ra Todua-klinikken i Tbilisi, Georgia, er enig: – Vi går inn i en æra med personlig medisin i ikke-småcellet lungekreft der vi bruker kombinasjoner av nye, målrettede legemidler. Derfor er det avgjørende å kjenne hele mutasjonsbyrden til hver pasient ved diagnosetidspunktet slik at vi kan planlegge den mest effektive behandlingen som har færrest bivirkninger. Fremtiden for lungekreftbehandling ligger i å finne den riktige kombinasjonen av målrettet behandling, eller kjemoterapi pluss immunterapi for hver pasient, sier hun. 

Målrettet 

Både Curioni-Fontecedro og Mariamidze trekker frem data fra studier som bruker en ny kombinasjon av målrettede medikamenter hos pasienter med avansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft som hadde en EGFR-mutasjon – en av de vanligste svulstmutasjonene. Når pasientene i MARIPOSA-studien fikk kombinasjonen amivantamab (et bispesifikt antistoff) - plus lazertinib (en tyrosin kinasehemmer) som førstelinjebehandling, var progresjonsfri overlevelse (PFS) betydelig bedre enn med den nåværende mest effektive behandlingen (osimertinib). 

Hos personer som allerede hadde progrediert på denne nåværende behandlingen forbedret de nye målrettede medisinene, kombinert med kjemoterapi (amivantamab pluss kjemoterapi (med eller uten lazertinib), progresjonsfri overlevelse betydelig sammenlignet med bare kjemoterapi. 

Dataene på totaloverlevelse er fremdeles ikke modne, men viser en fordelaktig trend. 

– Vi har fortsatt til gode å dokumentere at den nye kombinasjonen fører til forbedret totaloverlevelse sammenlignet med nåværende behandling. Vi må også forstå mer om effektene hos pasienter med hjernemetastaser, ettersom det ser ut til at en av de nyere EGFR-målrettede legemidlene som brukes i disse studiene har god penetrasjon av hjernevev, forteller Curioni-Fontecedro.

– Disse studiene viser at pasienter nå har en potensielt ny medikamentkombinasjon som fungerer delvis ved å målrette EGFR-mutasjoner, og delvis ved å styre immunceller til å ødelegge kreftceller. Det faktum at kombinasjonen fungerte bedre enn den nåværende behandlingsstandarden (osimertinib) , og ikke bare bedre enn placebo, viser håndfaste fordeler med denne nye tilnærmingen, la Mariamidze til.

Studiene innen ikke-småcellet lungekreft antyder også at bruk av mutasjonsrettet behandling kan redusere behovet for kjemoterapi hos noen pasienter, inkludert de med noen sjeldnere svulstendringer der målrettede behandlingsalternativer tidligere har vært begrenset. Dette inkluderer pasienter med operabel, tidlig stadium ALK-positiv ikke-småcellet lungekreft som er behandlet med adjuvant alectinib, de med RET-mutert avansert lungekreft som ble behandlet med selpercatinib, og de med den mer sjeldne EGFR ekson 20 innsettingsmutasjon som ble behandlet med amivantamab plus kjemoterapi.

Neoadjuvant behandling

I tillegg forsterket studiedata verdien av å legge immunterapi til kjemoterapi for noen typer av ikke-småcellet lungekreft, inkludert bruk av denne behandlingen før kirurgi for pasienter med operable kreftformer for å krympe svulster før kirurgi — såkalt neoadjuvant behandling. Dette ble blant annet demonstrert i CHECKMATE 77T. Dette er en fase 3-studie som sammenlignet neoadjuvant nivolumab pluss kjemoterapi vs neoadjuvant placebo plus kjemo etterfulgt av operasjon og adjuvant nivolumab eller placebo for tidligere ubehandlet opererbar fase II-IIIB ikke-småcellet lungekreft. 

– Resultatene viser at det å legge til immunterapi i kjemoterapien før kirurgi, og deretter fortsette med vedlikeholdsimmunterapi i et år etter kirurgi, er mer effektivt enn bare å gi kjemoterapi før kirurgi, påpekte Mariamidze.

Målrettet kjemoterapi

Selv for pasienter med avansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft som har hatt tilbakefall etter tidligere behandlinger og bare kan få kjemoterapi, er det gode nyheter. Å rette kjemoterapien mer presist mot svulster ved bruk av antistoff-legemiddelkonjugater, som er antistoffer som gjenkjenner spesifikke proteiner som ofte finnes i lungekreft, forbedret progresjonsfri overlevelse betydelig sammenlignet med kjemoterapi som i dag er standardbehandlingen. Forskeren trekker her fram fase 3-studien TROPION-LUNG01 der den målrettede cellegiften datopotamab deruxtecan (DATO-DXD) vs docetaxel ble gitt til pasienter med avansert eller metastatisk lungekreft. 

Tilnærmingen med å bruke disse antistoff-legemiddelkonjugatene vil utgjøre en stor forskjell for flertallet av pasienter med avansert eller metastatisk NSCLC som har sluttet å respondere på førstelinje- og andregangsbehandlinger, uavhengig av om de har målbare mutasjoner. Vi trenger å vite mer om bivirkningene av denne tilnærmingen, men disse funnene vil sannsynligvis endre standarden for omsorg for disse pasientene, spår Curioni-Fontecedro.

Etter å ha sett de lovende lungekreftstudiene på ESMO 2023, er det neste steget for både Curioni-Fontecedro og Mariamidze å bedre forstå rekkefølgen av behandlingene som vil gi de beste resultatene for pasientene. – Vi står fortsatt overfor dilemmaet med hva vi gjør etter at pasientene har fått disse lovende nye medisinene og trenger ytterligere behandling. Det vil være svært viktig å forstå behandlingssekvensen nå som vi har så mange flere alternativer for å behandle ikke-småcellet lungekreft slik at vi kan oppnå de beste mulige resultatene for hver pasient, sier Curioni-Fontecedro.

– Svært få pasienter har nytte av bare én terapi, og de fleste vil trenge kombinasjoner av behandlinger på forskjellige tidspunkter. Vi trenger ytterligere forskning som kan gi svar på når og hvordan man skal målrette forskjellige mutasjoner for å bidra til å etablere den ideelle behandlingsplanen for pasienter med lungekreft som utvikler omfattende sykdom, konkluderer Mariamidze.