På vei mot det heldigitale sykehuset - Helse Sør-Øst tidlig ute med bruk av standarder

Helse Sør-Øst er midt i en omfattende digital omstilling og arbeider med digitale informasjonsløsninger for å bedre pasientsikkerheten og effektivisere sykehusdriften. Siden 2017 har Sykehuset Østfold, som første i Norge, tatt i bruk en såkalt lokal, lukket legemiddelsløyfe. Dette betyr i praksis at all medisin utdelt blir scannet eller automatisk identifisert av sykehuspersonalet, og dermed registrert i blant annet elektroniske pasientjournaler. Samtidig får både pasientene og helsearbeiderne egne strekkoder eller datamatrixkoder som scannes før eller samtidig med utdeling av legemidler.

Pilotprosjektet har som mål å redusere legemiddelfeil og utforske mulighetene rundt digital sporing av behandling og medisiner. GS1 sine globale standarder er vesentlige i denne prosessen fordi de sikrer en unik identifikasjon – enten det er snakk om produkter, lokasjoner eller person-ID.

Omfattende digitaliseringsprosess

Leder for e-helse i Helse Sør-Øst RHF, Ulf Sigurdsen, forteller om den omfattende digitaliseringsprosessen som helseregionens sykehus nå gjennomfører.

– Jobben med å ta oss fra notater og andre registreringer på papir til digitale journaler er godt i gang, men å etablere heldigitale helseinstitusjoner som arbeider trygt og effektivt er en tid- og ressurskrevende prosess. Mye av dette handler om å skaffe oversikt over de eksisterende IT-løsningene og samordne informasjonselementer som skal behandles i de ulike informasjonssystemene, såkalt masterdata management, sier Sigurdsen.

– Det vi fokuserer på for øyeblikket er person-ID og lokasjons-ID, og vi implementerer ulike faser av digitaliseringsarbeidet fortløpende. De fleste sykehus har nå tatt i bruk eller er i gang med å innføre den regionale elektronisk kurve- og medikasjonsløsningen. Planen vår er at alle våre sykehus har elektroniske legemiddelkurver i løpet av 2021. Ønsket vårt er at vi rett etter dette også har smidige og pasientsikre lukkede legemiddelsløyfer for alle innlagte pasienter, forteller Sigurdsen.

– I vår regionale utviklingsplan legger vi opp til å styrke samarbeidet med kommunene om å tilby pasientbehandling der pasienten er, såkalt nærbehandling, ved hjelp av ulike teknologiske løsninger som må snakke sammen.

Positive effekter

– Allerede nå kan vi se de positive effektene som systemer som lukket legemiddelsløyfe gir oss: I første omgang handler dette om bedre pasientsikkerhet, fordi oppgavehåndteringen til helsepersonell blir sikrere igjennom smidig elektronisk registrering og tydelig varsling ved mulige feil. Med standardene som blant annet GS1 leverer, som i praksis er et slags felles digital ordliste eller «språk», vil vi kunne sikre at leger og sykepleiere som benytter de elektroniske journalløsningene gir den riktige dosen medisin i riktig form til den riktige pasienten. I et heldigitalt sykehus vil vi også vite mer om personlogistikken til medarbeidere og pasienter, hvilke fysisk utstyr og produkter som er på lager og som forbrukes hvor og når – enten det er snakk om medisiner eller implantater. Dermed vil vi ikke bare kunne redusere feilbehandling, vi vil også kunne effektivisere lagring og bruken av medisinsk utstyr, implantater, forbruksartikler – noe som er helt avgjørende for å kutte kostnader og frigjøre midler som kan brukes på pasientbehandling, forteller Sigurdsen.

– Det vi fokuserer på for øyeblikket er person-ID og lokasjons-ID, og vi implementerer ulike faser av digitaliseringsarbeidet fortløpende. De fleste sykehus har nå tatt i bruk eller er i gang med å innføre den regionale elektronisk kurve- og medikasjonsløsningen. Planen vår er at alle våre sykehus har elektroniske legemiddelkurver i løpet av 2021. Ønsket vårt er at vi rett etter dette også har smidige og pasientsikre lukkede legemiddelsløyfer for alle innlagte pasienter, forteller Sigurdsen.

– I vår regionale utviklingsplan legger vi opp til å styrke samarbeidet med kommunene om å tilby pasientbehandling der pasienten er, såkalt nærbehandling, ved hjelp av ulike teknologiske løsninger som må snakke sammen.

Felles standarder for alle

Standardiseringen av lokasjoner, personer og produkter vil på sikt være en nødvendig tilnærming for hele helse-Norge. I praksis vil det i fremtiden være mulig å gi sikker og god pasientoppfølging uansett hvilket sykehus en pasient blir behandlet på, fordi vi deler informasjon om pasienten gjennom felles, nasjonalt tilgjengelige behandlingsregistre.

– Vi har ikke fullstendig og detaljert oversikt over teknologilandskapet hos helsetjenestene, etatene og i leverandørmarkedet i helsesektoren per i dag. Skal man oppnå nødvendig kontroll på informasjonsflyten, må flere stille seg bak globale standarder som GS1. Felles internasjonale standarder for informasjonsregistrering og -deling er nøkkelen til bedre virksomhetsstyring gjennom digitalisering for alle helseregioner og andre helsetjenester. De ulike myndighetene må på sine områder, og av og til på tvers av eksisterende områder, enes om slike digitale standarder knyttet til person-ID, varemerking og lokasjoner – altså definere hvilke standarder alle leverandører og institusjoner må forholde seg til, og med dette gjøre digitaliseringen av helse-Norge enklere for alle aktører, sier leder for e-helse i Helse Sør-Øst RHF Ulf Sigurdsen.