Møter pandemien med penn og papir

Helsevesenet er under et enormt press. I dag sitter nesten 6000 helsearbeidere i karantene og 76 er bekreftet smittet. Politikere og helseledere ber nå alle med helsefaglig bakgrunn å melde seg til tjeneste. Når store deler av befolkningen sitter inne er det enkelte samfunnshelter som holder hjulene i gang. Helsearbeidere, butikkmedarbeidere, renholdsarbeidere, kollektivsjåfører og flere høster velfortjent honnør i mediene.

Penn mot pandemi

Norske myndigheter har årlig brukt omtrent 10 milliarder kroner på digitalisering av helsevesenet. Likevel kan Aftenposten avsløre at Folkehelseinstituttet (FHI) bruker penn og papir for å registrere smittede og hvem som sitter i karantene. Over 1000 mennesker blir kontaktet over telefon der saksbehandler sirlig skriver ned svarene på et egnet skjema. «Husk gjennomskrift. Bruk kulepenn og skriv hardt», står det i meldingskjemaet for melding om smittsomme sykdommer. Året er 2020.

I en tid der familier holder kontakt via messenger og skype, der bedrifter bruker videomøter sitter altså FHI med penn og papir. «Dette er helt klart av de tingene som må gjøres bedre, helst med et digitalt nasjonalt system» sier direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg til Aftenposten.

Flere aktører i helse-Norge sliter med å bli kvitt gamle uvaner. Mens myndigheten møter krisen med penn, papir og skurekluter, har legemiddelindustrien fokus på lunsjmøter, powerpoints og bannerannonser. Nå blir de nødt til å stige ut av de sorte firmabilene og over på en digital plattform. Og det haster.

Ta teknologien i bruk

Der andre land opplever oppsiktsvekkende gode resultater ved bruk av data og teknologi står Norge nesten stille. Daglig leder Kathrine Myhre i Norway Healthtech har gang på gang kommet med gode initiativer til å ta i bruk teknologi mot koronaviruset uten at det har ført til store endringer. Mange av medlemsbedriftene har teknologi som kan bidra, bare få av de får være med. Alt fra automatisk desinfisering til videokonsultasjoner og fjernovervåkning av pasienter. Det offentliges skepsis mot private aktører henger som en mørk tåke over byråkratene i helsevesenet.

Legemiddelbransjen har i årevis vært trege med digitaliseringen, og det har vært svært lite innovasjon og forsøk på nye veier til å skape en verdi for pasient og helsevesen. På tross av noen hederlige unntak, stoler mange selskaper fortsatt på konsulenter i firmabiler, lunsjmøter og PowerPoint. Men når sykehusene og fastlegekontorene stenger døren blir det bom stopp. Det gir de også en stor mulighet til å legge kortene på nytt og satse på nye kommunikasjonskanaler for å få ut sitt budskap.

Må handle raskt

For koronaviruset er ikke ferdig med sine herjinger i morgen. FHI anslår at toppen vil komme mellom mai og oktober, men med store mørketall og manglende data er det svært vanskelig å si noe presist. Det betyr at legemiddelindustrien vil miste muligheter som snart merkes på bunnlinjen. Det er på høy tid at en pengesterk legemiddelindustri ser muligheten til å utvikle nye kommunikasjonskanaler mellom lege, pasient og legemiddelindustri- og for å selge egne produkter og tjenester.

La det ikke være noen tvil: Denne pandemien kommer til å endre måten vi kommuniserer med hverandre og med våre kunder. Nye aktører vil dukke opp, gamle forsvinne. Skal man gjøre seg klar til den nye virkeligheten kan man ikke vente til pandemien er over.

Den som ikke er klar med ny forretningsmodell kjapt vil blø.

Geir Ove Harnes er partner og seniorrådgiver og Martin Langaas er rådgiver og fagansvarlig innsikt i Geelmuyden Kiese