Sunn tarmflora avgjørende for å unngå livstilssykdommer

De nederlandske forskerne som har gjennomført studien, understreker at tarmfloraen påvirker den systemiske immunresponsen vår, og har betydning for et økende antall immunmedierte betennelsessykdommer, som blant annet diabetes og leddgikt.

Healthtalk har snakket med professor emeritus Jan Raa, som forsker på denne typen bakterier, for å få en gjennomgang av hva studien innebærer, og hvorfor tarmbakterier betyr så mye for helsen vår.

Kosthold kan redusere risiko for sykdom

Studien viser sammenhengen mellom kostholdet og det mikrobielle økosystemet i tarmen, også kalt tarmmikrobiota, forteller Raa.

-Kostholdet påvirker dette økosystemet og kan redusere risikoen for sykdom når det favoriserer mikrober som motvirker betennelser i tarmen. Kostholdet kan også gjøre det motsatte, favorisere mikrober som øker risikoen.

Raa sier videre at studien viser at sammensetningen av det mikrobielle økosystemet i tarmen er tydelig korrelert med kostholdet, og med ulike innholdsstoffer i kostholdet.

Et ugunstig økosystem, også kalt mikrobiell dysbiose, korrelerer med tarmbetennelser. som er underliggende grunn til livsstilssykdommene i vestlige land.

Konvensjonelle ernæringsstudier har ikke kommet til bunns i hvorfor det vestlige kostholdet disponerer for disse sykdommene, sier Raa. Grunnen kan være at disse studiene ikke har vært forankret i kunnskap om det mikrobielle økosystemet i tarmen, og ikke har tatt i betraktning at det påvirker og «styrer» fordøyelse, næringsopptak, vekst, energiutnyttelse, sykdom og helse.

Offisielle ernæringsråd bør derfor, omsider, suppleres med ernæringsråd for tarmmikrobene, poengterer han.

Opportunistiske bakterier

Studien, som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Gut, viser at ferdigmat og kjøttprodukter assosieres med det som kalles “opportunistiske” bakterier, som altså bidrar til å danne betennelsestilstander i tarmen.

Plantebasert kost og fisk, derimot, er assosiert med “vennligsinnede” bakterier.

Nøtter, fet fisk, grønnsaker og korn, virker både anti-inflammatorisk og beskyttende i tarmen

Rødvin var også fordelaktig for disse prosessene, ifølge studien.

Fermenterte melkeprodukter som for eksempel yogurt, virker også til fordel for en sunn tarmflora.

Deltakerne i studien som hadde et matinntak bestående av i hovedsak kornprodukter, grønnsaker, fisk og nøtter, viste seg å ha en gjennomgående lavere grad av opportunistiske bakterier, og betennelsesdannende aktivitet i tarmen.

De deltakerne som baserte kostholdet sitt på hurtigmat, kjøtt og som drakk brus, hadde en opphopning av mindre heldige bakterier.

Sammenheng mellom livsstilssykdommer og tarmflora

Ifølge Raa er det etterhvert stor faglig enighet om at livsstilssykdommer som for eksempel fedme, diabetes type 2, irritabel tarmsykdom, astma og allergi, oppstår som følge av økologisk sammenbrudd og utarming av mikrobiota, og at de kan forhindres av kosthold og naturstoffer som sikrer høy diversitet og gunstig balanse mellom artene i mikrobiota, og som holder mikrober som fremkaller betennelser, i sjakk.

Eksperimentelle ernæringsstudier har ikke omfattet dette sentrale aspektet i menneskets ernæringsfysiologi, før i de aller siste årene, sier Raa.

Raa poengterer at denne studien er et eksempel på en undersøkelse av hvordan et helhetlig kosthold i en normalbefolkning påvirker tarm-mikrobiota og helse.

-Den viser at kosthold rikt på belgplanter, nøtter, grønnsaker og fisk, og rødvin til maten, fører til økt forekomst av syreproduserende bakterier, som for eksempel Faecalibacterium prausnitzi og Roseburia hominis, som motvirker betennelser, og hindrer utvikling betennelsesbasert tarmsykdom, konkluderer han.

Middelhavsdiett gunstig

-Middelhavsdietten virker slik, sier Raa.- Det er vanskelig å peke på enkeltkomponenter i

middelhavsdietten som gjør den så gunstig for folks helse, kanskje fordi det er resultat av et

helhetlig samspill mellom mange ulike stoffer i denne dietten.

Forskergruppen bak studien er klare på at de ikke kan si akkurat hvilke næringsstoffer det er som spesifikt virker inn på bakteriefloraen i tarmen.

-Reduksjonistisk ernæringsforskning, altså studier av enkeltstoffer hver for seg i kontrollerte forsøk, fanger ikke nødvendigvis opp slike helse-effekter, og kan være en av grunnene til uenighet blant fagekspertene om sunne og usunne matvarer, sier Raa.

-Ved bevisste valg av kosthold og matvaner, er det mulig å hindre utvikling av mikrobielle

forstyrrelser i tarmen, og derved å motvirke betennelser som fører til et av de største

helseproblemene i den vestlige verden: livsstilssykdommene.

-Men det tar lang tid å bygge opp et funksjonelt mikrobielt økosystem i tarmen dersom det allerede er ødelagt og blitt dysfunksjonelt. Dette økosystemet kan ødelegges på et blunk. Det er derfor ingen «quick-fix» å råde bot på en dysfunksjonell tarm, selv om man følger alle gode råd om hva som er gunstig og hva som er ugunstig kosthold.

Men det ikke argument mot å velge matvarer som er gunstige for tarmfloraen, understreker Raa.

-Det er unektelig en besnærende tanke at enkeltstoffer i pilleform skal kunne rette opp skadene av et sykdomsdisponerende vestlig kosthold. Men den er en illusjon uten at det også skjer kostholdsendringer.

-På den andre siden kan det neppe skade at det blir tilbakeført stoffer som fantes i menneskets opprinnelige matråvarer, og naturmiljø, og som er blitt «foredlet bort» fra moderne mat, og miljø, avslutter professoren.