Store geografiske forskjeller i tvangsinnleggelse

Det forteller hovedforfatter av studien Tore Hofstad. Han er stipendiat ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han ble ansatt som stipendiat på forskningsprosjektet ReCoN: Reducing Coercion in Norway, som er finansiert av Norges Forskningsråd.

Prosjektet tar sikte på å øke kunnskapen om bruk av tvang i det norske helsevesenet, med spesielt fokus på tvangsinnleggelser. Det er i den forbindelse denne studien har blitt utført.

-Målet vårt er å redusere bruken av tvangsinnleggelse og for å kunne gjøre det må vi vite hva omfanget er.

Klare forskjeller

Norsk helsehjelp er basert på frivillighet og individuell autonomi. Bruk av tvang er regulert gjennom lovverket og skal være siste utvei. Til tross for dette er det store forskjeller i når og hvordan tvang rammer pasientene.

Forskerne så på antall innleggelser fra 2014-2018 for å kunne sammenstille data over en lengre periode og se om det var klare trender. Og det er klare forskjeller mellom DPS-områdene (Distriktspsykiatrisk senter).

-Det viste seg at det var neste seks ganger (5.6) flere tvangsinnleggelser per innbygger i områdene med høyest rate sammenlignet med områdene med lavest rate.

Når det gjaldt antall pasienter som ble tvangsinnlagt var forholdet 3.2 mellom høyeste og laveste.

Grunnene til at tallene er forskjellige er at noen steder var det også flere som ble innlagt på tvang flere ganger.

-I enkelte DPS-områder i Helse Nord ble hver pasient i gjennomsnitt tvangsinnlagt mer enn to ganger per år, forklarer Hofstad.

Antall døgn innlagt under tvang per innbygger var åtte ganger høyere når man sammenligner områdene med høyest og lavest.

Hvem du er har også en innvirkning på hvem som har størst sannsynlighet for å bli tvangsinnlagt.

-Vi så i vårt tallmateriale at unge menn har større sannsynlighet enn andre for å bli tvangsinnlagt, men vi vet ikke helt hvorfor. I tillegg har tidligere studier vist at enslige, arbeidsledige og de som går på trygd har høyere sannsynlighet enn andre.

Flere steder skiller seg ut

16, 189 individer mellom 18-65 år ble tvangsinnlagt 36, 153 ganger i Norge. I gjennomsnitt var det 151 tvangsinnlagte pasienter og 222 tvangsinnleggelser per 100 000 innbygger per år.

I studieperioden var det enkelte DPS-områder i Helse Nord som skilte seg ut med vesentlig høyere tvangsinnleggelsesrater enn landet for øvrig.

Ser vi på antall døgn med tvangsinnleggelser per 100.000 innbygger var det flere DPS-områder i Helse Vest som skilte seg ut.

Når vi teller antall pasienter som ble tvangsinnlagt finner vi igjen enkelte DPS-områder i Helse Vest, men også Helse Sør-Øst.

-Det er altså ikke sånn at områdene med høyest tvangsinnleggelsesrate også har flest døgn med tvang. Tvert imot er tendensen at flere tvangsinnleggelser er forbundet med kortere median varighet på tvangsinnnleggelser, forteller Hofstad.

Trenden

Forskerne ville også se om de kunne forutsi en trend og om de samme områdene hadde like nivåer av tvangsinnleggelser over tid. Og det kunne de.

-Det var en klar trend hvor områder som ble rangert høyt ett år også ble rangert høyt påfølgende år, forteller Hofstad.

Han understreker at forekomsten av geografisk variasjon ikke nødvendigvis er et problem i seg selv dersom forskjellene kan forklares på bakgrunn av sykelighet, behov eller kunnskapsbasert medisin. Det som er viktig er at folk skal ha likt tilbud og ha mulighet til å bli behandlet likt i hele landet.

-Det skal ikke være slik at hvor du bor skal øke eller minske sannsynligheten din for å bli tvangsinnlagt basert på ressurser eller manglende ressurser i kommunen. Derfor er det viktig å avdekke hvorfor dette skjer.

Må tolke loven likt

-I Norge har vi psykisk helsevernloven, som tar for seg lovverket rundt blant annet tvangsinnleggelse, men så er jo personer forskjellige, forklarer Hofstad.

Det er derfor det er viktig å få avdekket årsakene til denne variasjonen - dersom det skyldes for eksempel ulikhet i hvordan man tolker lover eller kriterier for samtykkekompetanse er dette problematisk, fortsetter Hofstad.

-Det har også lenge vært et ønske om mer frivillighet her i Norge i forbindelse med innleggelser for personer med psykiske helseproblemer.

Hofstad forteller at det forskerne bak studien ønsker er å bidra til å utvikle helsetjenestene så flere bruker dem frivillig. De vil også utvide tilbudene så de blir bedre både for pasient og de som jobber der.

Og det viktigst, å redusere bruken av tvangsinnleggelse.

-Vi håper at funnene våre kan inspirere både primær- og spesialisthelsetjenester til å se nærmere på tvangsinnleggelser i sine områder, avslutter han.