Oppdaget molekyler i blodet som kan diagnostisere lungekreft tidlig

Overlevelse

Lungekreft er den kreftformen som tar livet av flest mennesker globalt. Også her i Norge er det en av de dødeligste kreftformene.

I følge Kreftregisteret har det vært en økning i hvor mange som overlever mer enn fem år etter de var diagnosert med lungekreft, men i 2019 var det fortsatt kun 29 prosent for kvinner og nær 23 prosent for menn.

Årsaken til at få overlever er fordi lungekreft oppdages sent og at mange kun kan tilbys lindrende behandling.

-Det er et stort behov for tidlig risikovurdering av denne sykdommen. Om ikke lungekreft blir oppdaget tidlig kan det være katastrofalt for pasientens sjanse for overlevelse. Om svulsten blir oppdaget når den er mindre enn to centimeter har pasientene mer enn 80 prosent sjanse for å overleve mer enn fem år. Blir svulsten oppdaget når den er større enn to cm er sjansen så lav som 20 prosent. Små svulster kan lett fjernes med kirurgi, og det er ikke behov for all annen tilleggsbehandling. Det er en vinn-vinn situasjon, for pasienten som får leve og slippe belastende behandling, og det blir mindre ressurskrevende for samfunnet, sier Røe.

Altså for det mindretall av pasienter hvor svulsten blir oppdaget tidlig, og kan fjernes med kurerende kirurgisk behandling eller strålebehandling er sjansen for overlevelse betydelig bedre.

Derfor er det vesentlig at sykdommen blir oppdaget tidlig i sykdomsforløpet. Problemet er at diagnosen lungekreft ofte ikke blir satt før pasientene har opplevd symptomer, og da er det ofte for sent.

Jobber for tidligere diagnose

Derfor jobber Røe og hans kollegaer med å finne en løsning som gjør at sykdommen kan bli oppdaget tidlig. Gjennom Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT) har Røe fått grunnmateriale til studien deres fra mange tusen mennesker. Etter å ha analysert disse blodprøvene har han gjort noen spennende funn.

- En del av disse fikk senere diagnosen lungekreft. Vi sammenlignet molekyler i blodprøver og de kliniske faktorene hos dem, med de som ikke fikk lungekreft. Resultatene viste at noen molekyler var ulikt representert hos de som fikk lungekreft, så mye som åtte år før diagnosen, noe som gir håp om en tidlig diagnostisk blodprøve, forteller han

Røe og hans kollegaer har derfor identifisert noen molekyler i blodet som kan forutsi lungekreftrisiko på et tidlig stadium. Med kunnskap om disse molekylene vil leger derfor ha mulighet til å se mange år i forkant om pasientene vil utvikle lungekreft eller ikke. På den måten vil de kunne få tettere oppfølgning hos lege og foreta de nødvendige livsstilsendringene før sykdommen rekker å utvikle seg.

-Derfor tror jeg at en blodprøve for tidlig diagnose og en risikokalkulator vil være et nyttig verktøy for å kunne fange opp potensielle pasienter i tidlig fase, forteller han

Risikomodell

I den samme populasjonen utviklet de HUNT Lung Cancer Model, en risikokalkulator for å beregne pasientens personlige risiko seks og 16 år frem i tid.

-Etter min mening bør alle som røyker, og som ønsker å gjøre noe med sin risiko for lungekreft, sjekke risikoprofilen sin med risikokalkulatoren. De bør vite hvor stor sjansen er for at de vil utvikle kreft, og forhåpentligvis vil dette føre til at de for eksempel slutter å røyke, noe som er det viktigste tiltaket. I vår studie fant vi nemlig at 70 prosent av de som fikk lungekreft innen 6 år var fortsatt dagligrøykere, kun 30% var eksrøykere.

Tobakk

Lungekreft er en av de kreftformene som er enklest å forebygge. Dette fordi i de fleste tilfeller forekommer sykdommen på grunn av tobakk.

-Vi har funnet ut at 95 prosent av de som får lungekreft i store norske helseundersøkelser røyker eller har røykt tidligere, det vil siat mer enn 9 av 10 av de som får lungekreft i Norge røyker eller har røyket tidligere i livet. De fem prosentene som ikke røyker er ofte barn av røykere, som kan ha fått i seg røyken passivt.

Fremdeles er antall lungekrefttilfeller høyt, selv om røykingen går ned på nasjonalt nivå. Det er altså fortsatt for mange som holder tobakksforbruket og risikoen oppe.

I følge kreftregisteret er det grunn til å tro at antall lungekrefttilfeller vil synke i tiden framover, men ikke uten innsats. For at det skal skje raskt, haster det med røykeslutt for enda flere av dem som har passert 40, 50 og 60 år. (Kreftregisteret)

Likevel får ikke alle som røyker lungekreft. Røe mener dette kan skyldes noe genetisk.

-Kun en til to prosent av de som røyker får lungekreft i løpet av livet. Man tenker seg at det er genetiske faktorer som trigges av røyking, men vi vet ennå ikke nok om disse faktorene. Derfor er det også viktig at man ikke begynner med røyking da man ikke vet hvem som er den uheldige.

Radon

Røe peker også på eksponering av radon som en viktig faktor til at man utvikler lungekreft.

Ifølge Statens strålevern og Miljødirektoratet kan noen tilfeller av lungekreft, om lag12 prosent, trolig skyldes eksponering for radioaktiv radongass slik at dette tallet ligger på rundt 370 tilfeller årlig.

Risiko for lungekreft er spesielt farlig for røykere som også eksponeres for radongass, både fordi faktorene virker på hver sin måte, og fordi gassen knytter seg til partikler i tobakksrøyken.

Derfor regnes radon som den viktigste ekstrabelastningen til utvikling av lungekreft, i tillegg til røyking.

Røe forteller også at asbest, er en av de viktigste årsakene til yrkesrelatert kreft i verden.

-Inhalasjon av asbest kombinert med røyking mangedobler risikoen for lungekreft.

Pilotprosjekt

En annen måte man kan oppdage lungekreft tidlig er ved screening med CT av lungene. Ifølge Røe er dette en anerkjent måte å finne svulsten tidlig, men det er vanskelig å velge ut hvem som er i risikosonen.

- CT screening av risikopersoner er underveis i mange europeiske land. I Norge er et pilotprosjekt i gang, så dette vil forhåpentligvis være noe vi har muligheten til snart. Her vil både risikokalkulatoren og blodprøvetesten være viktige hjelpemidler.

Videre forskning

Røe og hans kolleger jobber fortsatt med molekyltesting og håper å publisere noen viktige funn i løpet av året.

-Vi jobber også med å koble risikogener med kalkulatoren for å få en enda mer spesifikk risikovurdering.

Det kommer sannsynligvis til å ta flere år fra disse funnene er publisert til de blir tatt i bruk her i Norge.