Norske forskere med på oppdagelsen av genetisk årsak til alvorlig leversykdom

Nå er fokuset til forskerne å finne ut om resultatene kan brukes til å utvikle fremtidige behandlingsmetoder.

Et resultat av store samarbeidsprosjekter

Espen Melum, lege og forsker ved Norsk senter for PSC og avdeling for transplantasjonsmedisin ved Universitet i Oslo og Oslo universitetssykehus, er studiens seniorforfatter. Han forteller at tidligere studier har funnet genetiske varianter som øker risiko for utvikling av PSC, men som ikke direkte fører til sykdommen. Det har man derimot funnet i denne studien.

Resultatene er publisert i Science Translational Medicine og er, i følge Melum, et resultat av store samarbeidsprosjekter som har gått over syv- åtte år, og som inkluderer mange ulike disipliner.

Alvorlig kronisk betennelsessykdom

PSC er en kronisk betennelsessykdom som rammer gallegangene både i og utenfor leveren. Den er sjelden, men alvorlig. Sykdommen ødelegger de vanligvis glatte og jevne gallegangene. Rundt de skadede gallegangene hoper det seg opp galle som bryter ned levervevet.

Pasientene er gjerne unge voksne når sykdommen blir oppdaget for første gang. To tredjedeler av pasientene er menn. I Norge er det rundt 400-500 personer med PSC.

I de fleste tilfeller av PSC har pasienten også inflammatorisk tarmsykdom, som ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Pasientene har høy risiko for å utvikle gallegangskreft eller levercirrhose.

Man kjenner fremdeles ikke årsaken til at noen får sykdommen.

I dag er levertransplantasjon den eneste tilgjengelige behandlingen ved PSC.

Studerte familie med arvelig genmutasjon

Forskerne har nå for første gang beskrevet en familie hvor sykdommen følger en veldefinert arvegang. Her er det snakk om en såkalt autosomal dominant form for PSC, hvor bare én av foreldre har det unormale genet. Denne familien har fem berørte og 13 friske familiemedlemmer.

Ved å analysere DNA fra familiemedlemmene fant forskerne en genetisk mutasjon hos de fem personene med PSC, men den ble ikke funnet hos de friske familiemedlemmene.

Denne mutasjonen har de lokalisert til et molekyl som finnes på overflaten av mange hvite blodlegemer, inkludert immunsystemets T-celler.

Forstyrret T-cellefunksjon

Forskerne gjenskapte en genetisk mutasjon i mus som var identisk med den mutasjon de fant hos familiemedlemmene som hadde PSC. Musene utviklet etter hvert PSC-lignende endringer i leveren. Dette antyder at den identifiserte mutasjonen faktisk forårsaket sykdommen i gruppen som ble studert.

Videre klarte forskerne å vise at mutasjonen også forstyrret T-cellefunksjonen. Når disse cellene ble erstattet med normale T-celler, ble musene som hadde mutasjonen friskere.

Espen Melum sier at de nå arbeider videre, for bedre å forstå mekanismene for hvordan denne CD100-mutasjonen fører til utvikling av sykdom gjennom å påvirke immunsystemet.

- Det viktigste er at vi forstår sykdomsmekanismene bedre, og at man ved å behandle med normale T-celler i mus, ser mindre sykdom. Imidlertid er dette bare undersøkt for den aktuelle mutasjonen hos mus, og det er fremdeles mye arbeid som gjenstår før man har behandling basert på disse prinsippene hos PSC pasienter.