Hjernehinnebetennelse og demens, to forskjellige sykdommer med flere likheter

-Vi studerer hvordan bakteriene i hjernen forårsaker nevrologisk skade. Et stort problem med bakteriell hjernehinnebetennelse, utover dødeligheten, er at 50-70 prosent av de som overlever sykdommen vil i etterkant lide av nevrologisk skade som kan forårsake en rekke problemer som kognitiv motorisk funksjonshemning, hørselstap og andre problemer som ikke kan reverseres.

Disse nevronene kan ikke byttes ut eller repareres. Derfor prøver forskerne å forstå den nevrale skaden av bakteriell hjernehinnebetennelse og utvikle en terapeutisk tilnærming for å beskytte nevronene fra bakteriene.

-Derfor startet vi en ny studie som ser på bakteriell hjernehinnebetennelse og nevrodegenerative sykdommen demens. Disse to sykdommene ble opprinnelig antatt å være veldig forskjellige fra hverandre, men det viser det seg de faktisk ikke er.

For det viser seg det er flere fellestrekk. Forskerne tror at de personene som har hatt en bakteriell infeksjon i hjernen og kommer seg etter det, fremdeles kan lide av den nevrologiske skaden som ble gjort på hjernen, og at dette på lang sikt kan øke risikoen av nevrodegenerasjon.

Vet ikke om det er en klar sammenheng

Per dags dato kan ikke forskerne si sikkert om det er en klar sammenheng mellom å for eksempel ha hatt bakteriell hjernehinnebetennelse når du er ung og å få en nevrodegenerativ sykdom som demens når du er eldre.

Dette har vi rett og slett ikke data på ennå. Det er ingen som har fulgt mennesker som fikk bakteriell hjernehinnebetennelse i barndommen videre inn voksenlivet og gjort en sammenlignende studie for å se om denne gruppen har større sjans enn de som ikke har det, forteller Iovino.

-Men det vi vet, og det er kliniske data som viser dette, er at blant voksne hvor det har vært en klar bakteriell infeksjon i hjernen, så har de en høyere risiko for nevrodegenerative sykdommer som Demens og Alzheimers når de blir eldre.

Flere likheter

Til tross for manglende konkrete beviser så er det flere likheter mellom sykdommene, spesielt to skiller seg ut.

-Den ene, som også er ganske vanlig, er at nevronene blir skadet eller drept, og nevrologitap- og skaden er det patologiske kjennetegnet som skjer både ved bakteriell hjernehinnebetennelse og nevrodegenerative sykdommer.

Så det som skjer under en bakteriell infeksjon i hjernen er at bakteriene dreper eller skader nevroner. Og siden disse skadde eller drepte nevronene ikke blir erstattet eller reparert, blir skaden hos en person resten av livet. Denne patologiske situasjonen kan være basen for tidlig demens utbrudd, ifølge forskerne.

-Det vi tror er at en bakteriell infeksjon i hjernen, selv om det ikke er den utløsende hendelsen, kan øke risikoen for demens.

Derfor jobber de nå med å prøve å forstå om nevroner som har blitt skadet av bakteriell infeksjon på lang sikt, vil begynne å presentere noen markører som er tilstede i parkinson og alzheimer.

-Den andre tingen er den nevro inflammatoriske responsen i hjernen som er veldig lik i både bakteriell meningitt og nevrodegenerative sykdommer, forteller også Iovino.

Prøver å finne en løsning

-Nå prøver vi finne ut om det er en måte for oss å reparere eller erstatte nevronene som har blitt skadet under en bakteriell infeksjon.

Når pasientene får diagnosen hjernehinnebetennelse så er allerede bakteriene i hjernen,

forklarer Iovino.

Derfor er det veldig vanskelig å forhindre den bakterielle infeksjon. Men nå som vi vet hvordan det fungerer, så prøver vi å utvikle en behandling som blokkerer denne typen interaksjon.

-Det vi tror, ​​som også allerede sees i nevronene, er at når denne interaksjonen mellom nevroner og bakterier er blokkert, blir nevronene beskyttet og dermed ikke skadet eller drept. Derfor prøver vi å utvikle denne terapeutiske strategien in vivo.

Den terapautiske behandlingen vil bli gitt sammen med antibiotika som allerede brukes i behandling av hjernehinnebetennelse, forklarer Iovino. Antibiotika stopper formeringen og dreper bakteriene. Målet til Iovino og resten av forskerne er å i tillegg til å drepe bakteriene, å beskytte nevronene.

Videre forskning

Forskerne jobber nå med å finne ut om det er en klar sammenheng mellom å ha hjernehinnebetennelse, og om det setter en base for at pasienten vil ha økt sjanse for å utvikle demens senere i livet.

-Vi skal bruke Parkinsons som en modell for nevrodegenerasjon, så vi jobber med en annen gruppe her på Karolinska som er eksperter på Parkinson, forteller Iovino.

Dette har aldri blitt bevist vitenskapelig, men det er epidemiologiske data basert på statistikk som antyder at det er sant, men det er ingen klare bevis for at en bakteriell infeksjon i hjernen kan øke risikoen for demens, forklarer Iovino. Derfor er dette noe de fortsetter å forske videre på, parallelt med å utvikle denne terapautiske stategien.

-Målet er at til slutt kan vi uansett virkelig beskytte disse nevronene, avslutter han.