Har dokumentert at fatigue ikke er latskap

Mannen bak funnet er Roald Omdal, professor og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Han har forsket på fenomenet fatigue i to tiår Og det hele begynte mens han var stipendiat og forsket på lupus, en autoimmun sykdom.

-I doktorgraden min skulle jeg se på hvordan sykdommer påvirket hjernen. Jeg trodde at ved sykdommer som lupus var kognitiv svikt det største problemet, men jeg fant ut at det ikke var det. Utmattelse var mye større, forteller Omdal.

Han forteller at mange ofte tenker på sykdommen ME (kronisk utmattelsessyndrom) når man snakker om fatigue. Men at dette kun er en liten gruppe som opplever fatigue.

-ME- pasienter har mer eller mindre kronisk tretthet og utmattelse, men ingen åpenbar annen grunnsykdom. De aller fleste som sliter med fatigue har imidlertid en sykdom der fatigue er en del av symptombildet. Dette kan være autoimmune sykdommer som leddgikt, lupus eller ulcerøs kolitt, kreft eller nevrodegenerative sykdommer som for eksempel Parkinsons sykdom eller Alzheimer. Og 50 prosent av de har så kraftig fatigue at det påvirker hverdagen deres.

Ny oppdagelse

Omdal og hans kollegaer oppdaget nylig at nevrohormonet hypokretin synes å delta i et nettverk av molekyler som regulerer graden av fatigue. Han forklarer dette ikke er overraskende.

Likevel er dette helt ny kunnskap.

-Vi vet allerede at om du har for lite av eller mangler dette hormonet vil du oppleve trøtthet. Hypokretin blir ofte kalt søvn- og våkenhets hormonet, og mangel på dette hormonet fører til sykdommen narkolepsi. Derfor var det naturlig å mistenke at det var involvert i fatiguefenomenet også.

Forskerne undersøkte denne hypotesen og bekreftet funnene ved å analysere cerebrospinalvæske (ryggmargsvæske) og blodprøver fra pasienter med sykdommen primært Sjøgrens syndrom.

Gener har en betydning

-I en ny studie, som vi håper å få publisert i løpet av kort tid, ser vi at det er 2-3 gener som er veldig sentrale i fatigue. Vi la også merke til at genvarianter synes å være av betydning. Den ene varianten, den mest vanlige, gir kraftigere fatigue, mens den andre gir mindre fatigue. Dette passer bra med at fatigue er hensiktsmessige i akutte situasjoner, forteller Omdal.

Han fortsetter med å fortelle at i tillegg til at genvarianter har betydning, er det også funn som tyder på at epigenetiske mekanismer deltar i reguleringen av fatigue. De fant for eksempel at hos pasienter med Sjøgrens syndrom er det et mønster av endringer i DNA-metyleringen hos de som hadde mye fatigue.

-I forståelsen av at fatigue er forårsaket av biologiske mekanismer, har spesielt Interleukin-1 (IL-1) lenge vært kjent som et viktig molekyl.

Dette cytokinet er et signalstoff som driver betennelser og virker først og fremst i immunsystemet. I tillegg går IL-1 inn i hjernen og aktiverer spesielle hjerneceller, som utløser fatigue.

-Vi vet at medisiner som demper IL-1 også vil dempe fatigue. Faktisk vil alle biologiske medisiner dempe fatigue, sannsynligvis fordi mengden av IL-1 og andre pro-inflammatoriske cytokiner reduseres, sier han.

I tillegg vil en del sentralstimulerende medisiner kunne dempe fatigue noe. Dette er den type medisin som for eksempel brukes til å behandle narkolepsi. Omdal forklarer at her er det imidlertid ikke gjort mange studier ennå. Videre forteller han at trening kan ha noe effekt, men spesifiserer at det er må være noe som får opp pulsen, for eksempel kondisjonstrening.

Styrketrening har imidlertid ingen effekt.

Har alltid eksistert

Omdal forklarer at årsaken til fatigue må forstås i et evolusjonsmessig perspektiv. Gjennom utvikling av dyr og mennesker har det oppstått et reaksjonsmønster ved infeksjoner og kroppslig skade hvor individet trekker seg bort fra andre, blir utmattet og trøtt (fatigue), og mister matlyst og tørst.

Tenk bare på hvordan du har det når du har kraftig influensa.

Dette har vært en gunstig reaksjon fordi individene som har opplevd fatigue har hatt en større tendens til å overleve, blant annet ved å ikke smitte andre i flokken, og ikke bli spist av predatorer. Når infeksjonen er over, har også fatiguen forsvunnet.

Denne atferden styres av gener.

Så alle kan oppleve fatigue gjennom for eksempel en forkjølelse. Det fine er at det går over når man blir frisk. Omdal påpeker derfor at problemet oppstår imidlertid ved at mange kroniske sykdommer aktiverer de samme mekanismene, og fatigue blir derfor også kronisk og tjener ikke lenger noen hensikt, forteller Roald Omdal.

Samtidig treffer ikke fatigue alle og kan treffe noen mye hardere enn andre.

-Det er egentlig veldig interessant fordi to mennesker kan ha akkurat samme sykdom og samme alvorlighetsgrad av den sykdommen, men noen kan oppleve kraftig fatigue og andre opplever lite eller ingenting. Det er selvfølgelig også et spekter mellom de to polene.

Sterke meninger

Det er mange sterke meninger om nøyaktig hva fatigue er, og det har lenge vært både forvirring og uenighet i fagmiljøene om hva det er og hva som forårsaker det.

-Før trodde man bare at pasientene var slitne og klagde en del, men vi vet nå at det er en biologisk årsak til dette. Det er likevel fortsatt mange sterke, ulike meninger og oppfatninger om fatigue, og ikke minst om behandlingen.

Det var nettopp derfor Omdal ville begynne å studere fatigue og har fortsatt med det de siste 20 årene. Han ville gjerne finne en rasjonell og vitenskapelig forståelse på dette fenomenet.

-Når jeg begynte å studere dette så jeg at det var et kjempeproblem. Pasientene som hadde det ble ofte ikke trodd på. De ble heller sett på som å være overdramatiske og egentlig bare trøtte. Men vi så fort at dette var et biologisk problem og fant bevis for dette når vi begynte å forske på det.

Omdal sitt engasjementet har betydd mye for disse pasientene. Opp gjennom årene har Omdal mottatt mange gode tilbakemeldinger fra takknemlige pasienter.

-At dette blir forsket på betyr enormt mye for pasientene. Jeg får ofte gode tilbakemeldinger enten på seminar eller epost hvor de er veldig glade for at dette er noe som vi forsker på. Pasientene føler seg anerkjent når de får bekreftet at dette er en fysisk og ikke psykisk ting. De føler det er enklere å være åpne med venner, familie og jobb når det er en forklaring som ikke er at de er late, noe som det kanskje har vært spørsmål rundt før. Jeg synes det er gøy med gode tilbakemeldinger, det beriker arbeidet mitt også.

Omdal sitt arbeid på fatigue vant han også Helse Vest sin forskningspris i 2018, nettopp for sitt arbeidet med å finne en objektiv og vitenskapelig forklaring på fatigue.