Flere pasienter opplever kognitiv svikt etter hjerneslag. Ny norsk studie vil gi dem bedre behandling

Ingvild Saltvedt er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, og avdelingssjef ved Avdeling for geriatri, St Olavs hospital. Hun er også prosjektleder for Nor-COAST studien, som er et omfattende forskningsprosjekt som studerer kognitiv svikt etter hjerneslag.

-Det er flere grunner til at vi valgte å starte Nor-COAST studien. I 2014 fikk Nasjonalforeningen for folkehelse TV-aksjonen og det ble samlet midler til demensforskning. Det er allerede mye fokus på nevrodegenerative sykdommer som for eksempel Alzheimers sykdom, mens det har vært mindre fokus på kognitiv svikt og demens forårsaket av dårlig blodsirkulasjon i hjernen, som er svært vanlig hos de eldste pasientene, og vi ville få mer kunnskap om dette.

Stor pasientgruppe

Hvert år får omtrent 11000 nordmenn hjerneslag.

-Vi har blitt gode på akuttbehandling, så flere overlever. Det betyr dermed at flere må leve med ettervirkning av hjerneslag i flere år.

Alder er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag, men både unge og gamle rammes. I dag er gjennomsnittsalderen for slagpasienter i Norge 72 år for menn og 77 år for kvinner. Men siden flere blir eldre enn tidligere vil dette kunne øke fremover.

Senker livskvaliteten

Kognitiv svikt som følge av hjerneslag blir ofte oversett, forteller Saltvedt. Mest sannsynlig er det på grunn av for lite kunnskap på området.

-I tillegg er mange av symptomene så milde at de ikke blir fanget opp. Et eksempel på hvordan denne kognitive svikten kan se ut er at pasienten må stoppe opp og tenke seg om for å kunne vite selvfølgelige ting som for eksempel hvor sukkeret er plassert på kjøkkenet, noe som ikke var nødvendig før hjerneslaget.

Saltvedt forklarer at de fant ut i studien er at 50 prosent av pasientene som har hatt hjerneslag får kognitiv svikt i ettertid. Dette til tross for at de fleste som var med i studien hadde små hjerneslag.

-Omtrent en av fire av disse pasientene har såpass alvorlig kognitiv svikt at de trenger hjelp, det vil si demens. Resten sliter også med den kognitive svikten sin, men de klarer seg i hverdagen. Livskvaliteten synker derimot for disse pasientene fordi mye kan bli tyngre og livet mer utfordrende.

Størst av sitt slag

Denne studien er en av verdens største av sitt slag og har fokus på fem problemstillinger; kliniske symptomer, årsakssammenhenger, metoder for å identifisere risikopasienter, betydningen av fysisk funksjon og fysisk aktivitet og forebyggende behandling etter hjerneslag.

Starten ble derfor å samle inn data om pasienter med hjerneslag. Saltvedt forklarer at de ni millionene de fikk av Nasjonalforeningen ble brukt til å samle inn data om 815 pasienter som ble innlagt slagenheter på St. Olavs hospital, Haukeland, Bærum, Ullevål og Ålesund sykehus.

Pasientene ble så testet på nytt tre, 18 og 36 måneder etter hjerneslaget.

-Det er bygd opp en tverrfaglig forskningsgruppe med forskere fra NTNU, Universitetet i Oslo og Bergen. Vi har for øyeblikket 10 stipendiater og to postdoktorer som jobber med dette. I tillegg blir flere masteroppgaver skrevet om prosjektet, forklarer Saltvedt.

Bevegelsessensor

En del av studien var å kartlegge fysisk aktivitet og funksjon hos pasientene ved hjelp av en sensor. Den festes på låret og gir forskerne objektive mål om hvordan pasienten beveger seg.

-Denne sensoren ble brukt av pasienten døgnet rundt i en uke, fire ganger gjennom studien. Første gang når de sa ja til å blir med i studien og så ved oppfølging ved tre, 18 og 36 måneder.

Håper på mulig rehabilitering

Ti artikler er allerede publisert fra studien, men flere er under evaluering hos medisinske tidsskrift og blir mest sannsynlig publisert i løpet av dette året og neste.

Målet er å gi legene bedre kunnskap om kognitiv svikt etter hjerneslag og forhåpentligvis en måte å behandle og forebygge dette.

-Når vi blir flinkere til å oppdage kognitiv svikt tidlig, kan det hende at vi også vil forsøke å rehabilitere kognitiv funksjon som jeg tror kan være nyttig for disse pasientene. Dessuten vil det være nyttig i forhold til gode mestringsstrategier å få diagnostisert en kognitiv svikt så tidlig som mulig.

Saltvedt forklarte at gjennom studien har de oppdaget at ved å bruke testen Moca (Montreal Cognitive Assessment) så kan det hjelpe dem å se hvem som bør screenes videre etter at de er rammet av hjerneslag.

-Vi oppdaget gjennom denne studien at omtrent 70 prosent av pasientene allerede hadde en syk hjerne da hjerneslaget inntraff. Hovedsakelig består dette i at små blodkar er tette, noe som allerede har gjort skade på hjernen. Vi tror at dette viser at ved å behandle risikofaktorene som for eksempel høyt blodtrykk tidlig, vil man både minske sjansen for at hjerneslag inntreffer og for kognitiv svikt.

Men i første omgang er det viktigste å få kunnskap om dette fenomenet så legene blir klar over risikoen og at pasientene blir ivaretatt og ikke må gå gjennom dette alene.

-Jeg mener det er viktig å snakke om at kognitiv svikt er vanlig etter hjerneslag. Jeg tror vi snakker for lite om det. Det trenger å bli alminneliggjort for å hjelpe pasienten og deres pårørende så mye som mulig, avslutter Saltvedt.