Det tok forskerne 20 år å motbevise etablert sannhet om immunforsvaret

En velkjent sannhet innenfor medisinsk litteratur er at et protein i koagulasjonssystemet, trombin aktiverer proteinet C5 i komplementsystemet som er en del av det medfødte immunsystemet. Dette viser seg å være feil.

Mistenkte det ikke stemte

Forskerne hadde allerede en mistanke om at trombin faktisk ikke aktiverte C5 da de startet prosjektet. De mente at visse elementer i den originale studien var tatt ut av sin sammenheng og at det kunne ha påvirket resultatene.

-Vi hadde en mistanke om at det ikke stemte, så vi ville se om vi kunne bevise eller motbevise det. Dette var jo resultater som var generelt sett på som fakta. Så for å finne ut om vår teori stemte eller ikke tilpasset vi en modell, som vi utviklet for en stund tilbake, så den passet dette formålet.

Det forklarer Tom Eirik Mollnes. Han er professor ved instituttet for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, seniorforsker ved NLSH i Bodø og professor ved Universitetet i Tromsø og NTNU i Trondheim. Han leder også “The Norwegian Complement Research Group”.

Han, sammen med sine kollegaer, står bak oppdagelsen.

Fullblodsmodell

Modellen Mollnes refererer til er en modell han og hans forskergruppe utviklet for omtrent 20 år siden, og som de kaller fullblodsmodellen.

-Vi mener at denne modellen er så nærme vi kommer blod i dets naturlige form, uten å gjøre forsøk på mennesker eller dyr, forklarer Mollnes.

For det var nettopp det han mente forskerne bak den første studien gjorde feil. De hadde nemlig separert proteinene fra blodet og dermed tatt det ut av dets naturlige miljø.

-Resultatene vi motbeviste var ikke egentlig “feil”, men forskerne hadde ikke testet det de forsøkte å teste. Proteinene deres var separert fra blodet og sitt naturlige miljø. De hadde altså gått gjennom en “renseprosess” og det endret molekylenes struktur eller gjorde andre endringer slik at proteinene ikke bevarte sin opprinnelige form.

Derfor ville Mollnes se proteinet i sitt naturlige miljø i blodet, og dette fikk han og hans kollegaer mulighet til gjennom den tilpassede modellen.

Da observerte de ganske raskt at trombin ikke aktiverte C5 proteinet i komplementsystemet likevel.

Dermed hadde forskerne motbevist den etablerte sannheten.

Forskerne skjønte også at denne modellen kunne brukes til mer enn å bare se på trombin og C5.

-Vi oppdaget at siden blodet ble holdt i sin naturlige form ga det oss mulighet til å ikke bare studere de to proteinene vi hadde sett oss ut, men også se på andre interaksjoner vi ikke har hatt mulighet til å studere på andre måter.

Derfor har denne modellen god overføringsverdi, forklarer Mollnes. Den er ikke kun tilpasset for ett sett av proteiner, men kan brukes til å se på flere biologiske prosesser i blodet.

Alt henger sammen med alt

-Du kan si at Gro Harlem Brundtland sitt utsagn om at «alt henger sammen med alt» er en veldig god beskrivelse av hvordan biologien og menneskekroppen fungerer.

Derfor mener Mollnes det er viktig å bruke metoder som i størst grad gjør det mulig å se på hvordan ulike systemer i kroppen snakker sammen og samarbeider.

Videre sier han at det viktigste man kan ta fra dette funnet er at man ikke bør ta ting ut av sin sammenheng.

-Alle organer i kroppen jobber sammen, ingenting fungerer kun alene, derfor er det naturlig at vi får mer representative svar om vi ikke studerer hvert enkelt system isolert fra de andre, sier han.

Bratt oppoverbakke

-Vi har jobbet i ganske bratt oppoverbakke med dette prosjektet. Det har vært vanskelig å overbevise forskningsmiljøene at noe som er universelt godtatt som en sannhet ikke er det. Så vi har måttet produsere veldig mye og grundige data for at anerkjente tidsskrifter skulle tørre å publisere oss.

Derfor forteller Mollnes at det var veldig hyggelig når et av de mest anerkjente medisinske-immunologiske tidsskriftene “The Journal of Immunology” publiserte artikkelen deres. I tillegg satte redaktøren den som en “Top Reads Selection”, altså lesning man må få med seg.

Forsker Per H. Nilsson er førsteforfatter på arbeidet. Han er også en del av Komplementgruppen og Mollnes sin sentrale parter i dette prosjektet.

Vil fortsette å studere

Mollnes forteller at de kommer til å fortsette å studere videre med flere proteiner for å se hvordan de kommuniserer med hverandre.

-Med den nye modellen har vi mulighet til å enten avkrefte eller bekrefte flere sannheter, som er helt grunnleggende i vår forskning, eller gjøre helt nye oppdagelser. Vi har så langt begrenset oss til å kun se på immunsystemet, men det er mulig å se på så å si alt i blodet med denne modellen.

Mollnes forteller at modellen egentlig er veldig enkel og ikke basert på noe avansert teknologi.

-Det vi gjør er å ta blod fra en frisk person, som vi tapper direkte på et rør. Så tilsetter vi stoffer som gjør at blodet holder seg i sin naturlige form i flere timer. Da står vi fritt til å tilsette hva som helst for å se hvordan blodet reagerer. Vi har også et kontroll glass så vi kan sammenligne resultatene, forklarer han.

Kan ikke bare tenke reduksjonistisk

Mollnes mener at når man driver med grunnforskning kan man ikke bare tenke reduksjonistisk.

-Man bør ikke separere ting som naturlig hører sammen, da får man, i min erfaring, sjelden korrekt resultat, forklarer han.

Han forteller at det er viktig å forstå hvordan ting fungerer og hvordan alt henger sammen og relaterer til hverandre. Det er viktig for å videreutvikle medisiner og forstå hvordan kroppen reagerer på sykdommer og andre “angrep”.

-Dette er jo kun en bitteliten brikke i det store puslespillet. Men proteinene vi har forsket på kommuniserer med hverandre på tvers av to viktige spillere i kroppens forsvar, nemlig koagulasjonssystemet og det medfødte immunsystemet vårt.

Komplementsystemet er en viktig del av vårt medfødte immunsystem, men Mollnes forteller at det har lenge vært oppfattet som lite interessant og komplisert, men at de siste 10 årene har man skjønt at det er helt sentralt i utviklingen av flere sykdommer.

-Dette har følgelig en helt konkret betydning for vår forståelse av hvordan kroppen vår er bygd opp og hvordan sykdom kan behandles.

Målet til alle som driver med grunnforskning, forklarer Mollnes, er at deres arbeid kan føre til at pasienten får best mulig behandling.

-Vi forsker ikke direkte for å lage medisiner. Det er industriell og klinisk forskning. Vi forsker for å forstå grunnelementene i kroppen og hvordan den er bygd sammen, for å gi grunnlaget for god behandling for pasientene.

Helt til slutt har han en oppfordring han vil alle skal ta med seg.

-Er det noe jeg vil folk skal ta med seg fra dette er det at man ikke bare skal godta alt man leser. Man kan gjerne lese, og bør lese mye, men vær skeptisk til det man leser, ikke bare godta alt som sannhet, avslutter han.