Demenstallene i Norge er mye høyere enn tidligere antatt

Healthtalk har snakket med Geir Selbæk, prosjektleder for studien “Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study”, og hovedforfatter bak rapporten ”Forekomst av demens i Norge”.

Fordobling av tilfeller i 2050

Antall personer med demens i Norge, blir i studien beregnet til 101 000 i 2020.

Det blir videre estimert at dette tallet vil øke til henholdsvis 235 000 personer i år 2050, og 380 000 personer i år 2100.

Tallene som tidligere har blitt brukt for å beskrive forekomsten av demenssykdom i Norge, baserer seg på andre lands undersøkelser.

Anslagene har variert fra 70 000 personer (Folkehelseinstituttet, 2014) via 78 000 personer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015) til 104 000 personer (Folkehelseinstituttet, 2016).

På verdensbasis har over 46 millioner mennesker en form for demenssykdom, og dette er forventet å øke til 131,5 millioner innen 2050.

Hele 21 prosent av den norske befolkningen vil være 70 år eller eldre i 2060. Det er store forskjeller i aldring i de ulike kommunene i landet, og disse forskjellene vil bli større i årene som kommer.

Alzheimers sykdom mest utbredt

Resultatene i rapporten viser en forekomst av demens på 14,6 prosent, og en forekomst av mild kognitiv svikt (MCI) på 35,5 prosent, blant utvalget i aldersgruppen 70 år og eldre.

Videre viser undersøkelsene at demens er mer utbredt blant kvinner, mens mild kognitiv svikt er mest utbredt blant menn.

Den mest utbredte typen demens er Alzheimers sykdom (57%), deretter kommer vaskulær demens (10 %), blandet demens (9 %), demens med lewylegemer og Parkinsons sykdom med demens (DLB/PDD) (4 %), og frontotemporal demens (2 %).

En relativt stor andel ble klassifisert med uspesifisert demens (17 %).

Forekomsttall aldri tidligere undersøkt i Norge

Selbæk forklarer at årsaken til at demenstallene man har kommet frem til i studien er høyere enn dem man hittil har operert med, er at det aldri tidligere har vært estimert forekomsttall basert på undersøkelser i Norge, men ekstrapolert fra undersøkelser i andre land.

-Nå er tallene også noe høyere enn i de fleste andre land, noe vi kort diskuterer i artikkelen, og det kan være på grunn av metodiske forhold.

Vi tror imidlertid "vår metode" er den mest solide, som vi også argumenterer for i artikkelen, understreker Selbæk.

-Undersøkelsen er populasjonsbasert, og den favner hele spekteret av kognitiv svikt, også de blant de dårligste, som er på sykehjem. Mange tidligere undersøkelser har utelatt sykehjemsbeboere, noe som vil gi lavere forekomsttall, i og med at demens er så vanlig i sykehjem.

Betydelig økning i årene fremover

-Vi viser også en betydelig økning i antall sykdomstilfeller i årene som kommer. Dette skyldes i all hovedsak demografiske endringer, ved at det blir mange flere eldre. Særlig vil økningen i antall i gruppen over 85 år slå sterkt ut. Dette går klart fram i hvordan forekomsten fordeler seg mellom aldersgruppene.

I aldersgruppen 70-75 år har cirka 5 prosent demens, mens i gruppen 90+ har omkring 50 prosent utviklet demens.

-Økningen i antall personer med demens, som mer enn fordobles i 2050, er ressursmessig trolig den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten står overfor, og blir trolig mer omfattende enn utfordringen vi har møtt gjennom COVID-19 det siste året, påpeker Selbæk.

-Det som gjør utfordringen enda større, er at parallelt med økende antall eldre og personer med demens, går andelen yrkesaktive ned. Dette rammer særlig distriktskommunene, som har utfordringer med fraflytting av yngre aldersgrupper.

-En økning på mer enn 130 prosent fram til 2050 er et krevende budskap til beslutningstakere, sier han.

Forskning på risikofaktorer

Selbæk og hans kolleger skal bruke materialet fra studien til å undersøke sammenhengen mellom modifiserbare livsstilsfaktorer og risiko for demens i et livsløpsperspektiv.

-For tiden har vi flere prosjekter som ser på henholdsvis hørselstap, depresjon og ensomhet, sosioøkonomisk status, yrkesliv og familiesituasjon, sier Selbæk.

-Andre områder det er interessant å undersøke er for eksempel hjerte-karsykdom, diabetes, fysisk aktivitet, alkohol, røyking og snus, søvn, hodeskader, kosthold, medikamentbruk og så videre.

-Disse faktorene er kartlagt i tidligere HUNT-undersøkelser, og vi har i tillegg mulighet til å koble data til nasjonale medisinske registre for å få supplerende opplysninger.

-En stor styrke med dette materialet er at de aller fleste deltakerne i undersøkelsen også har deltatt i tidligere runder av HUNT (Helseundersøkelsen i Trøndelag); HUNT1 på 80-tallet, HUNT2 på 90-tallet og HUNT3 i 2007-2009.

-Vår undersøkelse fant sted i rammen av HUNT4 2017-2019. Det betyr at vi kan undersøke hvilke faktorer midt i livet som øker risikoen for demens når man blir gammel. sier Selbæk.