Nå smelter persontilpasset medisin og e-helse sammen - når vil helsebransjen møte sin Tesla?

🎧 Lytt til hele podcasten her:

📺 Se hele podcasten her:

Det forteller administrende direktør i Oslo Cancer Cluster Ketil Widerberg. Kanskje vil dette trendskiftet bli utløses av den helt nye legemiddeltypen som heter agnostiske legemidler, sier han.

Vi snakker også om hvorfor Oslo Cancer Cluster nå har blitt medeier av EHiN.

- Teknologiselskaper kjøper nå opp biotekselskaper og legemiddelselskaper og på den andre siden kjøper biotekselskaper og legemiddelselskaper opp teknologiselskaper. Det dette dreier seg om er å sørge for at man får gitt rett medisin til rett person til rett tid. Nå skjer det en digitalisering av onkologien fra genetisk analyse av kreften hos den enkelte pasient, via selve behandlingen til oppfølgingen av pasientene etter behandlingen er gjennomført, sier Ketil Widerberg.

For første gang er det et legemiddelfirma som er utstiller på EHiN. Det er Roche som satser stort innen genetiske tester og persontilpasset medisin.

- Det er bra at de er her. Roche har vært tidlig ute og ligger langt fremme. De har kjøpt opp flere teknologiselskaper, blant annet Flatiron Health og Foundation Medicine som jobber innen genetikk og strukturering av pasientdata for kreft. Roche sier selv at de ikke vil ære samme selskap innen 10 år, sier Widerberg. Han tror at vi kommer til å høre mer fra teknogi- og softwarselskapene innen utvikling av ny og innovativ kreftmedisin.

- Foreløpig er det ingen teknologiselskaper som har klart å utfordre de mer etablerte legemiddel- og bioteknologifirmaene slik Tesla har klart å endre bilbransjen. Men jeg tror vi på grensen til at noe slikt kan skje også innen helse. Det blir spennende å se om de etablerte selskapenes modell for å utvikle og levere medisin blir utfordret av en teknologiaktør, sier Widerberg.

Han tror at et slikt trendskifte kan skje innen en helt nytt behandlingsprinsipp innen kreftbekjempelse som kalles for tumoragnostiske legemidler. «Agnostisk» betyr at medikamentet virker uavhengig av krefttype. Kreft har tradisjonelt blitt klassifisert basert på hvor i menneskekroppen den oppstår, som for eksempel lungekreft og brystkreft. Tumoragnostiske legemidler retter seg mot kreftens genetiske vekstdrivere og ikke på kreftens plassering i kroppen, og angriper derfor helt spesielle genmutasjoner i kreftsvulsten - uavhengig av om pasienten har lungekreft, tykktarmskreft, sarkom eller en annen krefttype.

- Kreft er en genetisk sykdom - så dette er en riktig måte å angripe sykdommen på. Spørsmålet er hvordan får vi en hel legemiddelindustri, legemiddelmyndigheter og sykehusene som er rettet inn mot utvikle og godkjenne kreftlegemidler og behandle kreften ut fra prinsippet om hvor den oppstår, til å se på kreft med agnostiske øyne og behandle kreften deretter, sier Widerberg.