Legemidler og biotek

Den anerkjente hjerteoverlege Helge Istad mener at hjerteinfarkt-overleverne ikke får god nok hjelp og oppfølging av fastlegene. Nå vil han at Norge gjør som svenskene og lar sykehusene overta ansvaret for pasientoppfølgingen.

Hjerteinfarktpasienter følges ikke godt nok opp av fastlegen - ansvaret må flyttes til sykehusene

-Hvert år får 12 000 nordmenn hjerteinfarkt. Av disse er det nesten 400 pasienter som tidligere har hatt infarkt som blir lagt inn på nytt. - Det forteller meg at disse ikke er godt nok fulgt opp i dag. Ansvaret for å følge opp hjerteinfarkt-overleverne det første året bør flyttes fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten.

Publisert

Det sier det anerkjente hjerteoverlegen Helge Istad på Feiringklinikken til HealthTalk, som møtte ham under legemiddelfirmaet Amgens Hjertekonferanse.

Hvert år tar hjerteinfarkt livet av så mange som 2300 nordmenn. Mange pasienter som overlever får redusert funksjonsevne etter et infarkt. De fleste som får hjerteinfarkt er fra 60 år og oppover, men infarkt rammer også menn og kvinner ned i 40- og 50-årene.

Ansvaret må over til sykehusene

Hjerteoverlegen mener at hjerteinfarkt-overleverne ikke får god nok hjelp og oppfølging av fastlegene. Nå vil han at Norge gjør som svenskene og lar sykehusene overta ansvaret for pasientoppfølgingen.

Han forteller at i Sverige har sykehusene helt siden 2007 fulgt opp hjertepasientene.

- I Sverige den forsterkede pasientoppfølgingen gjort at pasientene oppnår behandlingsmålene i form av redusert kolesterol og hvor godt blodtrykket og diabetes er kontrollert. Det er mange allmennleger som er gode til å følge opp hjertinfarktpasientene, men mange er også usikre og mangler tilstrekkelig kunnskap. Da blir heller ikke oppfølgingen god nok, sier Istad.

Pasientene er veldig redde

- Så du mener at hjerteinfarktpasientene i dag ikke får tilstrekkelig og god nok oppfølging?

De får kjempegod behandling i den akutte fasen, men etter de fem-seks dagene som de ligger på sykehus og etter 30-dagers kontrollen, er oppfølgingen altfor dårlig. Og svakheten i systemet vises ved at svært mange blir lagt inn med et nytt hjerteinfarkt. Det å ha gjennomgått et hjerteinfarkt er en svært alvorlig hendelse. Veldig mange går rundt og er veldig redde for en brå hjertedød, og de er ofte veldig engstelige for mye de kan ta i fysisk. “Kan jeg begynne å gå på ski”? “Kan jeg ha det kjærlighetslivet jeg hadde før?” og så videre, sier Istad.

- Du mener at når pasienten kommer til oppfølging hos en hjertespesialist vil han få bedre svar på disse spørsmålene og leve bedre og tryggere med sin egen sykdom?

- Det mener jeg absolutt, fordi kardiologene på sykehusene jobber spesielt med dette området og har den nødvendige kunnskapen om hvordan man skal teste, følge opp og justere medisineringen.

Motvillige til å gi fra seg oppgaver

- Hvorfor er ikke ansvaret flyttet over til sykehusene allerede i dag?

- Det er vanskelig å svare på. Jeg har jo sett at Allmennlegeforeningen her, som på en del andre områder, er motvillige til å gi fra seg oppgaver. Samtidig signaliserer de også at de er veldig glade for å få råd og veiledning av spesialisthelsetjenesten. Jeg mener man skal ta skrittet fullt ut, og si at ansvaret ligger i spesialisthelsetjenesten og at du skal bli innkalt til sykehuset for kontroll også etter seks og tolv måneder - og da bli kontrollert enten av en hjertespesialist eller av en erfaren hjertesykepleier, sier Istad.

- Hva tror du en slik reform ville gitt av reduserte dødsfall og plager for pasientene?

Det er vanskelig å slå fast hvor mange sparte dødsfall det ville gitt, men det vil i alle fall gi pasientene mye mer trygghet. Etter et hjerteinfarkt blir man ofte satt på mange medisiner. Fastlegene er veldig usikre på om de kan øke, redusere eller kutte ut medisineringen når det har gått noen måneder etter infarktet. Dette kan spesialisthelsetjenesten håndtere mye sikrere, sier Istad.

Video: HealthTalk

En folkesykdom

Hjerte- og karsykdommer er en av folkesykdommene som krever flest liv i Norge. Den gode nyheten er likevel at dødeligheten synker i alle aldersgrupper. Hjerte- og karsykdommer består av flere sykdommer. De viktigste hovedgruppene er hjerteinfarkt, hjertesvikt, angina pectoris og hjerneslag.

Innsnevrede og tilstoppede blodårer, såkalt aterosklerose, er hovedårsaken til sykeligheten. I Norge behandles hvert år 12 000 for hjerteinfarkt.

Dette er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt

  • Høyt blodtrykk
  • Høyt kolesterol
  • Familiehistorie
  • Tobakkrøyking
  • Manglende fysisk aktivitet
  • Overvekt og diabetes
  • Høyt alkoholforbruk

Hvem bør teste seg for høyt kolesterol?

Med nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom kan fastlegen hjelpe deg med å finne ut om ditt kolesterol er farlig.

Hva skjer i blodårene ved et hjerteinfarkt og hvordan kan du forebygge et hjerteinfarkt?
Powered by Labrador CMS