Mari-Mette har levd med fedme og overvekt: – Du blir ekstremt synlig, men samtidig usynlig

I en ny serie av podcaster og artikler skal HealthTalk dykke ned i temaet «Fedme og overvekt». 

I første episode av denne podcast-serien skal vi blant annet høre en tidligere fedmepasients egne tanker og opplevelse av sykdommen. Hun deler sine erfaringer med stigmatisering og psykisk helse. Hun utforsker også det komplekse spørsmålet om hvorvidt ansvaret for å takle disse samfunnsutfordringene ligger hos individet eller samfunnet som helhet.

Trøstespiste i klesskapet

Mari-Mette Graff, som tidligere har lidd av sykelig overvekt og på det meste veide 150 kilo, er i dag leder i Landsforeningen for overvektige, og er talerør for de som er overvektige eller som lider av den kroniske sykdommen fedme. I podcast-episoden forteller hun blant annet om egne opplevelser.

Innledningsvis i podcast-episoden tar Mari-Mette oss med på en liten tidsreise tilbake til da hun var ti år gammel.

– Da satt jeg altså i klesskapet hjemme hos mamma og pappa og smugspiste fyrstekake. Det gjorde jeg i håp om at livet skulle kjennes bedre. Jeg var innflytter til en liten plass, der jeg ble mobbet sterkt for å være «lærerunge». 

Mari-Mette forteller om trivelige stunder rundt middagsbordet hjemme i oppveksten, og hun tror selv at behovet for å holde på den følelsen i en periode preget av mobbing gjorde at maten ble en trøst.

– I et forsøk på å gjenskape den følelsen av komfort, tilhørighet og omsorg, så spiste jeg. Det var jo ikke særlig smart. Etterhvert skjønte jeg at kroppen min ble større, og de fikk flere ting å mobbe meg for. Da spiste jeg enda mer, for følelsene ble ikke noe bedre. Jeg valgte den metoden for å håndtere mine følelser, og nå innser jeg at jeg sier at jeg hadde en slags valgmulighet. Men hvor stor grad av valgfrihet har man egentlig som barn? spør Mari-Mette. 

Utfordringene med overvekt- og fedme fulgte Mari-Mette gjennom livet, både gjennom pubertet og svangerskap. Hun ble bare større og større, til hun til slutt veide rundt 150 kilo. 

– Første gangen jeg prøvde å slanke meg var jeg 12 år. Mamma gikk på Grete Roede-kurs, og jeg leste kursmateriellet. Det ble starten på å sakte, men sikkert «slanke seg» opp i vekt, kombinert med en overspisingslidelse. 

Synlig og usynlig

– Hvordan har fedme- og overvektsproblematikk påvirket deg både psykisk og fysisk gjennom oppveksten og senere i livet?

– Det som er noe spesielt med å ha en stor kropp, særlig når du er i 150-kilosklassen og er 165 centimeter høy - er at du er nesten alltid er den største i rommet. Du er ekstremt synlig. Samtidig blir du som menneske nærmest usynlig, fordi folk ser kroppen din, og glemmer å se hvem du er som menneske: Hva du kan, hva du interesserer deg for. Du blir redusert til han eller hun eller hen store, sier Graff i podcast-episoden. 

Vil du se og høre Mari-Mettes refleksjoner og tanker om fedme- og overvektsutviklingen i Norge, inkludert debatten om individets og samfunnet rolle, og mulige løsninger på disse utfordringene? Sjekk ut hele podcast-episoden øverst i artikkelen.