Fedmeekspert hyllet nye slankemedisiner - men ingen fikk vite hva de heter

SENTRALEN, OSLO (HealthTalk): Det var i forbindelse med et foredrag om fedmesykdom og behandling av denne at Hjelmesæth, et kjent navn inne norsk fedmebehandling, påpekte at han hadde blitt ilagt «streng sensur» i forkant av foredraget.

– Jeg får ikke lov til å angi navnene på legemidlene vi snakker om her i dag. Derfor har jeg valgt å kalle dem medikament A, medikament dobbel-A, medikament B og Medikament C. Så får dere heller prøve å «google» dere frem til hva de heter, sa Hjelmesæth til latter fra salen.

Strenge bransjeregler

Årsaken til munnkurven er strenge reklameregler, både interne og eksterne, som norske legemiddelselskap må følge. Blant annet står det i Legemiddelindustrien (LMIs) eget regelverk for markedsføring av legemidler, i kapitlet om arrangementer i regi av medlemsfirma at «Medlemsfirma skal ikke utilbørlig påvirke en beslutning om å anbefale, forskrive, kjøpe, gi, selge eller administrere et Legemiddel».

I tillegg har myndighetene egne reklameregler, og de kan også føre tilsyn med møter som legemiddelselskapene arrangerer.

Hjelmesæths munnkurv gjorde fremleggelsen av de medikamentelle behandlingene mot overvekt og fedme en smule komisk.

– Medikament A er en daglig injeksjon under huden, med gjennomsnittlig vekttap på fem prosent. Medikament dobbel A er en ukentlig injeksjon under huden, med gjennomsnittlig 12 prosent vekttap. Medikament B er to tabletter om morgenen og to tabletter på kvelden, og gi gjennomsnittlig fire prosent vekttap. Og medisin C er en kapsel som tas tre ganger daglig, med en gjennomsnittlig vektreduksjon på tre prosent, sa Hjelmesæth.

Ansett som kronisk sykdom lenge

Forøvrig ga fedmeeksperten gjennom sitt foredrag et nyttig innblikk i fedmehistorikk og om hvordan den norske helsetjenesten behandler den kroniske sykdommen fedme i dag,

– Allerede i 1948 kom den første klassifiseringen av fedme som en kronisk sykdom. Dette ble fulgt opp av WHOs klassifisering i 1997, og nå nyligst av EU-kommisjonen i 2021. Vi vet at det både er fysiologiske og psykologiske årsaker bak fedme, og vi vet nå at appetitt og metthetsfølelse er arvet, sa Hjelmesæth.

Han trakk blant annet frem arv, miljø og at vi lever i et «fedmedisponerende samfunn» som årsaker til fedme- og overvektsproblemene våre.

– Det er politikerne som kan behandle samfunnssykdommen fedme, men det skal vi ha en liten debatt om senere, sa Hjelmesæth.

Når det gjelder behandling, understreket overlegen at verktøykassen til behandlere heldigvis har blitt stadig utvidet de siste årene.

– Det er sikkert en grunn til at Novo Nordisk har betalt for denne rapporten, for de ser det som ikke alle ser: Det er behov for behandlinger og flere nye verktøy.

Avslutningsvis var Hjelmesæth klar på at et stort problem er at mange fint klarer å gå mye ned i vekt, men at det er vanskelig å holde vekten nede. Det er derfor ikke like lett for alle å holde seg på den vekten de har kommet ned på, skal vi tro Hjelmesæth.

– Det ligger i kroppens biologi at den forsvarer seg mot vekttap. Dette gjør at de fleste blir veldig sultne, og metthetsfølelsen synker.