Livsstilsbehandling av barn og unge med alvorlig fedme gir liten vektreduksjon. Vil tilby legemiddelbehandling og vektreduserende kirurgi

Det sier en av forfatterne av studien, Jøran Hjelmesæth. Han er leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og er professor ved Universitetet i Oslo.

Fedmeepidemi

- Vi har en fedmeepidemi i Norge, der om lag 1 million nordmenn har utviklet fedme - det vil si en BMI over 30 og denne epidemien rammer også barn og unge forteller Hjelmesæth. Forekomsten av overvekt og fedme har økt gradvis blant barn og unge i Norge de siste 20-30 årene. Tall fra FHI viser at Om lag 14 % av barn og ungdom i Norge har overvekt eller fedme og 15 - 20 prosent av 8-åringene overvektige. 3 - 4 prosent av 8-åringene har så alvorlig overvekt at det defineres som fedme.

Hos barn med alvorlig fedme er psykososiale komplikasjoner fremtredende, mens kardiometabolske og ortopediske komplikasjoner også forekommer. I tillegg er fedme i barnealder sterkt assosiert med fedme i voksen alder, med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og prematur død.

Hjelmesæth mener det er spesielt bekymringsfullt at barn og unge er utsatt for overvekt og fedme i langt større grad enn tidligere. Overvekt og fedme i ung alder vedvarer nemlig ofte gjennom livet, og gir derfor økt risiko for fedmerelaterte sykdommer.

Familiebasert livsstilsbehandling

Behandlingen som tilbys overvektige barn i dag, går i hovedsak ut på å motivere barn og foreldre til et sunnere kosthold og økt aktivitetsnivå, med vektmål, aktivitetsplan og kostråd. Hensikten med studien var å undersøke endringer i ulike kroppsvektmål etter ett år med slik familiebasert livsstilsbehandling ved to norske spesialistpoliklinikker.

Studien som er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening, inkluderte 416 barn i alderen 3–18 år som ble behandlet ved Poliklinikk for overvekt ved Haukeland universitetssjukehus og Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. Dette er de to største spesialpoliklinikkene i Norge som tilbyr tverrfaglig familiebasert behandling til barn og unge med alvorlig fedme. Senteret i Tønsberg har i tillegg status som regional kompetansetjeneste i Helse Sør-Øst.

Moderate effekter

- Etter ett år med familiebasert livsstilsbehandling av barn og unge med alvorlig fedme i spesialisthelsetjenesten oppnådde vi bare moderate gjennomsnittlige reduksjoner i vekt, midjemål og kroppsfettprosent. Men selv om resultatene vi oppnår i spesialisthelsetjenesten samlet ikke er tilfredsstillende, viser studien at det er en stor individuell variasjon der flere barn oppnådde god effekt av tiltakene. Halvparten fikk dessuten en god vektstabilisering, forteller Jøran Hjelmesæth.

Studien samstemmer med internasjonal forskning. Også internasjonalt har livsstilsbehandling av barn og unge med alvorlig fedme vist å ha moderate korttidseffekter på vektreduksjon. Nå mener Hjelmesæth at det må settes inn sterkere tiltak i pasientbehandlingen.

Legemidler og vektreduserende kirurgi

Behandlingen som tilbys overvektige barn i dag, går i hovedsak ut på å motivere barn og foreldre til et sunnere kosthold og økt aktivitetsnivå, med vektmål, aktivitetsplan og kostråd. Nå tar Hjelmesæth til orde for at denne behandlingen ikke fungerer godt nok, spesielt ikke hos eldre barn og ungdommer.

- Resultatene fra studien viser at det er behov for utvikling av et bedre behandlingstilbud. Jeg tror vi må sette inn kraftigere og mer effektive tiltak. For de sykeste barna - de som har utviklet en alvorlig grad av fedme - må vi nok tilby medikamentell behandling og eventuelt vektreduserende kirurgi, sier han.

Legemidler for å redusere vekten forskrives i Norge sjelden til barn og bare i spesielle tilfeller dersom et barn er så overvektig at det er direkte helsefarlig. Det er kommet to nye legemidler som er relevante i behandlingen. Medikamentene virker blant annet ved å redusere appetitt: Bupropion/naltrexon (Mysimba) reduserer sug og liraglutide (Saxenda) er egentlig en diabetesmedisin som stabiliserer blodsukkeret, kan gi lengre metthetsfølelse og mindre appetitt. Dette er dyre legemidler og fra nyttår ble det mulighet for å få dekket disse gjennom individuell refusjon.

Fedmeoperasjon er i Norge ikke et etablert behandlingstilbud for ungdom og gjennomføres kun ved deltagelse i forskningsprosjektet 4XL, ved Sykehuset i Vestfold der Hjelmesæth jobber til daglig.

Oppsiktsvekkende effekt med kirurgi

- Vi gjennomfører nå også en studie på vektreduserende kirurgi på ungdommer der vi ser frapperende effekter - like gode effekter som hos voksne, sier Hjelmesæth.

Gjennomsnittlig vektreduksjon ved metoden gastric bypass er 30 prosent det første året for voksne. Ved en gastric bypass operasjon blir deler av magesekken og tynntarmen koblet vekk. Kirurgene lager en liten lomme (ca. 20-30 ml) av pasientens opprinnelige magesekk og kobler resten av tynntarmen på den “nye magesekken”. Dette gjør at pasientene får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse.

Hjelmesæth forteller at vektreduserende kirurgi er spesielt egnet for de med sykelig overvekt som har prøvd alt annet. De har often en gnagende sult som blir verre ved vektreduksjon og vektreduserende kirurgi bidrar til å redusere sultfølelsen og det blir lettere å holde vekten. På rett indikasjon kan et godt planlagt og teknisk vellykket kirurgisk inngrep med god oppfølging gi en forutsigbar og langvarig vektreduksjon, bedre livskvalitet og bedring av vektrelaterte følgesykdommer, forteller han.

Hovedhensikten med 4XL-studien er å avklare om kirurgisk behandling gir større helsegevinst enn standard konservativ behandling - det vil si endring av livsstil - hos ungdom mellom 13 og 18 år. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det er avgjørende at man også gjør endringer i kosthold og fysisk aktivitet, sier Hjelmesæth.

Dårligere effekt hos jenter

Studien viste også at samtlige utfallsmål (BMI-standardavviksskår, midjemålstandardavviksskår og kroppsfettprosent) viste at jenter responderte dårligere på livsstilsbehandling enn gutter.

- Gutter hadde gjennomsnittlig bedre vektutvikling enn jenter, noe som også har blitt demonstrert ved flere anledninger i tidligere studier, sier Hjelmesæth. Vi vet ikke hvorfor det er slik men det kan tenkes at biologiske og psykologiske forskjeller spiller en rolle, og dette bør undersøkes nærmere sier han.

Etterlyser "coronatiltak" mot usunn mat

Hjelmesæth etterlyser også et langt sterkere fokus fra politikerne for å få redusert utviklingen i overvekt og fedme blant barn.

-Fedmeepidemien blant voksne og barn vil fortsette inntil politikerne tar konkrete grep. Politikerne innser ikke at fedmeepidemien er minst like farlig for helsen som coronapandemien, sier Hjelmesæth og etterlyser det han kaller for “coronatiltak” mot usunn mat:

• Prisen på usunn mat må betydelig opp, og prisen på sunn mat må reduseres tilsvarende.
• Forbud mot markedsføring av usunn mat til barn og unge.
• Legge til rette for økt fysisk aktivitet som vil bidra til vektstabilisering

Slik forklarer han hvorfor stadig flere barn utvikler overvekt og fedme:

Barna vokser opp i en familie og i et samfunn der de har liten påvirkning på det de utsettes for. Dersom familien og samfunnet har rikelig med energitett mat - det vil si mat med mye fett og sukker - vil barnet risikere å utvikle overvekt, særlig hvis barnet også har en arvelig disposisjon. I noen familier er det både en sosial og biologisk arv for fedme og da er det dessverre enkelt å utvikle fedme, sier Hjelmesæth.

Livsstilstiltakene som settes inn kaller vi for en familiebasert tilnærming. For de yngste barna er det de voksne som må hjelpe til med å endre levevanene i familien. - Resultatene viser at det er behov for utvikling av et bedre behandlingstilbud. Det er viktig å ha fokus på hele familien, og antall og varighet av konsultasjonene ser ut til å ha sammenheng med behandlingseffekt, forteller Hjelmesæth. Men i tillegg må samfunnet hjelpe til og holde sukkervarene unna barna, regulere markedsføringen av usunn mat og innføre sunt kosthold i barnehager og skoler, forteller han.