Statsbudsjettet: 690 millioner kroner til fastlegeordningen
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil bruke 690 millioner kroner på å styrke fastlegeordningen i forslag til statsbudsjettet for 2023.
Budsjettforslaget gjelder fra 1. mai 2023, og den totale prislappen på forslaget for et helt år blir 920 millioner kroner.
Helseminister Ingvild Kjerkol er stolt over at regjeringen har funnet rom for det hun kaller en "historisk satsing på fastlegeordningen", fordelt på basisfinansiering, rekruttering og forskning.
– Vi tar krisa i fastlegeordningen på største alvor og foreslår en styrking av fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, mens styrkingen for et helt år er på nær en milliard kroner. Samtidig har vi satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal foreslå konkrete forbedringer i forkant av statsbudsjettet for 2024. Dette er en historisk satsing, sier Kjerkol.
Styrker basisfinansieringen
480 millioner skal brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai 2023 og endre den slik at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging. Her er årseffekten 720 millioner kroner.
Med dette legger regjeringen til rette for at fastleger kan ha kortere lister utan å tape inntekt, eller de kan velge å ansette annet personell i praksisen. Styrkingen skal bidra til å gi et bedre medisinsk tilbud, spesielt for de som har mer omfattende behov for oppfølging.
For eksempel skal skal eldre, kronikere og pasienter med sammensatte behov som rus og psykiatri oppleve at legen får bedre tid til dem og til å samhandle godt med andre deler av tjenestene, forteller statsråden.
– Pasientens alder, kjønn og helsestatus skal ha betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det legger til rette for at fastlegene kan ha kortere lister og vil gi dem mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Målet er at det skal bli enklere å kombinere jobben med et vanlig liv, sier Kjerkol.
– Vi vil fremdeles ha tett dialog med KS og Legeforeningen slik at vi kan sikre en best mulig innretning av omleggingen i mai 2023. Ekspertutvalget skal også vurdere endringer i finansieringsmodellen. Vi mener likevel det er viktig å gjøre endringer i modellen allerede nå, sier Kjerkol.
Mer til ALIS
200 millioner kroner skal sikre den såkalte alis-ordningen, som er utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.
Et tilrettelagt spesialiseringsløp i allmennmedisin (ALIS) er et av de viktigste tiltakene for å rekruttere flere legar. ALIS skal gi økt trygghet og økonomisk forutsigbarhet for unge leger som spesialiserer seg, og dermed gjere det mer attraktivt å starte som fastlege.
For å sørge for at alle som startar på et spesialiseringsløp i allmennmedisin kan få ein ALIS-avtale, foreslår regjeringen å styrke den nasjonale ALIS-ordningen med 200 millioner kroner. Til sammen blir det bevilget 425 millioner kroner til ALIS-avtaler i 2023.
Enklere å forske
Bedre kunnskap gjennom forskning er sentralt for å utvikle framtidens helse- og omsorgstjeneste, for riktigere prioriteringer og for det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, mener statsråden.
For å legge til rette for dette, foreslår regjeringen 10 millioner kroner til drift av PraksisNett i 2023.
PraksisNett er en forskingsinfrastruktur som skal legge til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikra kliniske studier i norsk allmennpraksis.
– Vi skal følge opp i 2024 med ytterligere endringer for å gi oss en bærekraftig fastlegeordning og sikre gode allmennlegetjenester over hele landet, sier Kjerkol.
En undersøkelse Legeforeningen publiserte i august, viste at 235.000 innbyggere står på en listen uten fastlege.
