Legeforeningen bryter KS- forhandlingene om særavtalen

Særavtalen for kommunehelsetjenesten regulerer blant annet legevakt, samfunnsmedisin, arbeidsforhold for leger i spesialisering (LIS1). Onsdag brøt Legeforeningen forhandlingene med KS fordi partene ikke kom til enighet.

- Vårt krav er at leger skal gi samtykke om de pålegges mer enn 7 timers legevakt i uken – tilsvarende 28 timer i beredskapsvakt. Det ble avvist av KS. Dette er timer som kommer på toppen av full jobb som fastlege på dagtid, sier president Marit Hermansen.

Legevaktene er en sentral del av landets akuttmedisinske beredskap, og det er avgjørende at det medisinske arbeidet som utføres der har høy kvalitet.

Den alvorlige situasjonen i allmennlegetjenesten i kommunen er blitt bekreftet flere ganger og erkjent av helseministeren. Tidsbruksundersøkelser viser at fastleger allerede jobber 55 timer i snitt i uken.

- Derfor er det viktigere enn noen gang å sikre at leger ikke jobber uforsvarlig mye. KS erkjenner at arbeidsbelastningen er uholdbar, men vil ikke diskutere løsninger, sier Hermansen.

I en stor evalueringsrapport om fastlegeordninga som ble presentert for Helseminister Bent Høie i september slås det fast nesten halvparten av fastlegene mener at arbeidsbelastningen er uhåndterbar. 10 prosent av fastlegene ønsker å slutte, og bare 9 prosent av leger i spesialisering og medisinstudenter sier de vil bli fastlege. Samtidig sliter stadig flere kommuner med å rekruttere fastleger.

Nå mener Legeforeningen at presset i kommunehelsetjenesten – særlig i fastlegeordningen – gjør at belastningen ved å gå legevakt må bli mindre.

- Det er på høy tid at våre medlemmer – særlig de som jobber aller mest – selv får vurdere egen arbeidsbelastning, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen og medlem i forhandlingsdelegasjonen.