Luftforurensning kan utløse lungekreft hos aldri-røykere
(Paris/ESMO) Britiske forskere har funnet en ny mekanisme som medfører at svært små forurensende partikler i luften kan utløse lungekreft hos personer som aldri har røykt.
Studien ble presentert lørdag kveld som en «late breaking abstract» på ESMO. Det var Charles Swanton som er sjef for Francis Crick Institute and Cancer Research i London som presenterte studien. HealthTalk intervjuet ham før han gikk på scenen.
Partiklene, som vanligvis finnes i eksos fra kjøretøy og røyk fra fossilt brensel, er assosiert med risiko for ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), og står for over 250 000 lungekreftdødsfall globalt per år.
Oversett helseproblem
- De samme partiklene i luften som kommer fra forbrenning av fossilt brensel, som forverrer klimaendringene, påvirker også menneskers helse direkte via en viktig og tidligere oversett kreftfremkallende mekanisme i lungecellene. Risikoen for lungekreft fra luftforurensning er lavere enn ved røyking, men vi har ingen kontroll over hva vi alle puster inn, sier Swanton til HealthTalk.
Globalt er flere mennesker utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning enn for giftige kjemikalier i sigarettrøyk, og disse nye dataene demonstrerer viktigheten av å adressere klimahelse for å forbedre menneskers helse, sier Charles Swanton.
De nye funnene er basert på forskning på mennesker og i laboratorier på mutasjoner i et gen kalt EGFR som finnes hos omtrent halvparten av personer med lungekreft som aldri har røykt. I en studie av nesten en halv million mennesker som bor i England, Sør-Korea og Taiwan, ble eksponering for økende konsentrasjoner av svevestøv på 2,5 mikrometer (μm) i diameter knyttet til økt risiko for å utvikle ikke-småcellet lungekreft med EGFR-mutasjoner.
Svevestøv påvirker luftveiscellene
Laboratoriestudiene viste forskerne at svevestøvet fremmet raske endringer i luftveisceller som hadde mutasjoner i EGFR og i et annet gen knyttet til lungekreft kalt KRAS, og drev dem mot en kreftstamcelle-lignende tilstand.
De fant også at luftforurensning driver tilstrømningen av makrofager som frigjør den inflammatoriske mediatoren, interleukin-1β, som stimulerer økningen i celler med EGFR-mutasjonene i respons på eksponering for svevestøv, og at blokkering av interleukin-1β hemmet lungekreftinitiering.
I en siste serie eksperimenter brukte Francis Crick-teamet det Charles Swanton kaller “topp moderne, ultradyp mutasjonsprofilering” av små prøver med normalt lungevev og fant EGFR- og KRAS-drivermutasjoner i henholdsvis 18 % og 33 % av normale lungeprøver.
- Vi fant at drivermutasjoner i EGFR- og KRAS-gener, som ofte finnes i lungekreft, faktisk er til stede i normalt lungevev og er en sannsynlig konsekvens av aldring. I vår forskning medførte disse mutasjonenei liten grad kreft i laboratoriemodeller.
- Men når lungeceller mSed disse mutasjonene ble utsatt for luftforurensning, så vi flere kreftformer, og disse oppsto raskere enn når lungeceller med disse mutasjonene ikke ble utsatt for forurensninger, noe som tyder på at luftforurensning fremmer initiering av lungekreft i celler som har disse genetiske drivermutasjonene. Det neste trinnet er å finne ut hvorfor noen lungeceller med mutasjoner blir kreftfremkallende når de utsettes for forurensninger, mens andre ikke gjør det, sier Swanton.