Ny videoPod: ToppMøte ESMO. -Dette er de viktigste kreftnyhetene
Sammen med norske krefteksperter snakker vi om og analyserer de viktigste nyhetene fra den europeiske kreftkongressen ESMO.
ESMO er verdens nest største kreftkongress bare slått av amerikanske ASCO. PÅ ESMO i september deltok 29 300 klinikere, forskere og folk fra industrien fra 150 land.
ESMO-kongressen 2022 presenterte de aller siste fremskrittene innen behandling av kreft. For å diskutere disse og hva fremskrittene betyr for leger og pasienter har vi med oss:
- Daniel Heinrich, uroonkolog og leder for norsk onkologisk forening
- Benedikte Akre, medisinsk direktør onkologi i Norden for AstraZeneca
- Marius Normann, onkolog og leder for KreftKlinikken
- Ali Areffard, medisinsk sjef for onkologi i Bristol Myers Squibb
Du kan se hele vår omfattende dekning av ESMO her.
Her er noen av de praksisendrende studiene vi snakker om i videopodcasten:
Ikke bare HVA men NÅR: Immunterapi før operasjon reduserer tilbakefall i melanom
Det handler ikke bare om hvilket legemiddel du gir, men også om når du gir det. Samme legemiddel gitt i en annen sekvens kan gi mindre tilbakefall i melanom.
Oppsiktsvekkende tarmkreft studie fikk applaus på ESMO
Immunterapikombinasjon før operasjon gir patologisk respons hos 95% av pasientene som har tykktarmskreft med en vanlig DNA-mutasjon.
Ny type celleterapi utsetter tilbakefall og død for pasienter med avansert føflekkreft
For første gang dokumenterer en fase 3-studie at celleterapi forbedrer progresjonsfri overlevelse for pasienter med metastatisk melanom. Den forskerinitierte studien gir håp om bedre behandling og potensiell kurasjon for pasienter med et bredt spekter av metastatiske solide svulster.
Sotorasib gir en signifikant lengre progresjonsfri overlevelse (PFS) enn standardbehandlingen docetaxel hos tungt forbehandlede pasienter med KRAS G12C-mutert ikke-småcellet lungekreft.
- En del av pasientene med eggstokkreft som fikk olaparib ble kurert
SOLO-1 studien viser at 67 prosent av pasientene med avansert eggstokkreft med BRCA-mutasjoner som ble behandlet med PARP-hemmeren Lynparza (Olaparib) var i live etter 7 år mot 47 prosent i placebogruppen.
Men ikke alle studiene var positive:
Immunterapikombo reduserte ikke tid til tilbakefall
Pasienter som fikk både Opdivo (nivolumab) og Yervoy (ipilimumab) som adjuvant behandling etter å ha fått nyren fjernet, oppnådde ikke bedre sykdomsfri overlevelse (DFS) enn pasientene som fikk placebo.
Pembrolizumab feiler i hode- og halskreft. - Overraskende og skuffende
MSD klarte ikke å gjenta suksessen til pembrolizumab innen metastatisk hode- og halskreft når det på ESMO ble presentert data på lokalavansert sykdom.
Vi snakker også om norske studier og presentasjoner på ESMO.
Undersøker om data fra Kreftregisteret kan brukes som ekstern kontrollarm i kliniske studier
En-armede, ikke-randomiserte studier blir mer og mer vanlige innen onkologien. Dette skjer fordi det kan være få pasienter med samme krefttype, at det er et stort medisinsk behov, eller at det ikke etisk riktig å randomisere pasienter. Spesielt skjer dette innen genetisk tilpasset presisjonsmedisin, som er morgendagens kreftbehandling. Men mangelen på en kontrollarm skaper utfordringer, fordi man da ikke har noe å sammenligne mot. Siri Børø undersøker om dette kan bøtes på ved å bruke registerdata fra Kreftregisteret.
Presenterer norsk kreftinitiativ på ESMO
Resultatene som er oppnådd i et storstilt privat-offentlig samarbeid for å ta i bruk presisjonsmedisin på kreftområdet, ble presentert på kreftkongressen ESMO. Det var leder for Institutt for Kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus Kjetil Taskén som holdt presentasjonen.
Over 2000 studier ble presentert på ESMO - men det var også fokus på hvordan flere av disse skal utføres i Norge. Regjeringen har høye ambisjoner om å gjøre Norge til et foregangsland innen kliniske studier. Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helsedepartementet hadde tatt turen til Paris der han under ESMO- konferansen møte topper i internasjonal legemiddelindustri og ledende norske kreftleger.
- Slik skal vi få flere legemiddelstudier til hele Norge