Tester ny kombinasjon av cellegift og immunterapi ved trippel negativ brystkreft med spredning

Immunterapi gir nå store fremskritt i behandlingen av flere typer kreft. Antistoffer som tar bort ikke fordelaktige bremsemekanismer i immunsystemet har vist seg særlig effektive. Spesielt gjelder dette antistoff mot proteinene PD1/PD-L1, fordi mange svulster bruker PD-L1 som en beskyttelse mot kroppens eget immunsysteme. Det er også oppdaget at enkelte typer cellegift utløser en immunreaksjon mot brystkreft og benytter immunapparatet som en usynlig hjelper. Enkelte typer cellegift gir beskjed til immunsystemet samtidig som de dreper svulstceller og gir en beskyttende effekt.

Studien heter ALICE og er en randomisert fase II studie med immunterapien atezolizumab (Tecentriq) i kombinasjon med immunogen kjemoterapi for pasienter med metastatisk trippel-negativ brystkreft.

Håpet med studien er å ta bort kreftcellenes beskyttelse og oppnå en effektiv immunrespons.

Hvordan fungerer det

-I studien gir vi to typer cellegift som har vist seg å kunne utløse en immunrespons mot kreft, såkalt immunogen cellegift, sier Andreas H. Røssevold som er lege og stipendiat ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet og jobber med studien.

Pasientene deles i to tilfeldige grupper. Den ene gruppen får en slik cellegift i kombinasjon med immunterapi og den andre får cellegift med placebo. Cellegift og placebo tilsvarer dagens standardbehandling. På denne måten kan de sammenligne mellom de to gruppene for å se hvem behandling som er mest effektiv, eller alternativt om det er liten forskjell.

-Målet med studien er å se om kombinasjonen av cellegift og immunterapi er mer effektiv enn cellegift og placebo. Samtidig er det viktig å undersøke om den nye kombinasjonen er trygg og at den ikke gir for mange bivirkninger, fortsetter han.

Alle skal også følges opp med hyppige CT/MR-kontroller og egne team av studieleger og sykepleiere.

Kan ikke kureres med dagens behandling

Når brystkreft har spredt seg til andre organer enn brystet og de nærmeste lymfeknutene, kan den ikke kureres med behandling som finnes i dag.

-Målet med behandlingen er derfor å holde sykdommen i sjakk sånn at pasientene kan leve lenger med sykdommen sin og beholde en god livskvalitet så lenge som mulig, forklarer Røssevold.

Han forteller at da de startet studien i 2017 var ulike typer cellegift de eneste tilgjengelige medisinene mot denne sykdommen.

Samtidig har denne type svulster mange angrepspunkter for immunsystemet.

- Det fantes rapporter fra enkelte studier hvor man hadde gitt behandling med immunterapi alene. Det var kun en liten andel av pasientene som hadde effekt av dette, men for flere av dem som hadde effekt, varte denne effekten uvanlig lenge. Vi ønsket å undersøke om flere kunne få nytte av slik behandling dersom den ble kombinert med cellegift, fortsetter han.

Flere faller utenfor

Immunterapi ble i 2020 godkjent for enkelte pasienter med trippel negativ brystkreft, men flertallet som har sykdommen faller utenfor denne godkjenningen.

Spesielt gjelder dette de som har såkalt «PD-L1 negative» svulster. Hypotesen er at disse pasientene kan få effekt av immunterapi, hvis den kombineres med immunstimulerende cellegift.

- Den godkjente behandlingen består av en annen kombinasjon av cellegift og immunterapi enn den vi bruker i ALICE-studien. Den har vist effekt for pasienter med trippel-negativ brystkreft som har en spesiell immunmarkør i kreftsvulstene sine - PD-L1 positiv tumor - og som ikke har fått cellegift etter at de fikk påvist spredning. Vi anbefaler at de pasientene som kvalifiserer til den godkjente immunterapikombinasjonen får denne fremfor å gå inn i ALICE-studien, mens vi undersøker om vår kombinasjon kan være effektiv også for de som ikke kvalifiserer til den godkjente behandlingen, avslutter Røssevold.

Jon Amund Kyte ved Radiumhospitalet i Oslo leder studien bak studien t. Studie behandler pasienter ved Radiumhospitalet, Stavanger universitetssjukehus og St. Olavs hospital i Norge og ved Rigshospitalet og Vejle Sygehus i Danmark.