Kliniske studier
- Vi vil at alle brystkreftpasienter deltar i kliniske studier
-Ved Oslo Universitetssykehus har vi et klart mål om at alle pasienter skal vurderes for inklusjon i pågående kliniske studier når de henvises til behandling, sier kreftlege Kathrine Flørenes Vandraas.
Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, og selv om forekomsten har økt betydelig de siste tiårene, har ifølge Brystkreftforeningen forskning, bedre behandling og tidlig oppdagelse, bedret overlevelsen blant pasienter med brystkreftdiagnose.
Kathrine Flørenes Vandraas arbeider til daglig ved kreftsenteret på Oslo Universitetssykehus, og forteller til Healthtalk at forskningen er helt avhengig av at det inkluderes nok pasienter i de pågående studiene.
Alle pasienter skal vurderes
Hva slags betydning har det for forskningen at brystkreftpasienter deltar i kliniske studier?
-Klinisk forskning og behandlingsmessige fremskritt er 100 prosent avhengig av at det inkluderes nok pasienter i studiene til at de kan gjennomføres på planlagt vis, sier Vandraas.
Hun forteller videre at for å vise at det er en forskjell mellom to grupper i en klinisk studie, må det være et forhåndsbestemt antall i begge gruppene, både i kontrollgruppen og blant dem som får studiemedisin, for at man skal kunne vite at en eventuell forskjell som observeres, skyldes medisinen, og ikke bare tilfeldigheter.
-Ved OUS har vi et klart mål om at alle pasienter skal vurderes for inklusjon i pågående kliniske studier når de henvises for behandling, understreker hun.
Oppleste pasienter
Hvordan forholder pasientgruppen seg til disse studiene?
-Kreftpasienter generelt er selvsagt opptatt av å få best mulig behandling. Når kreftsykdommen sprer seg, og etablert behandling ikke lenger virker, vil mange utforske muligheten for eksperimentell behandling, noe som er helt forståelig. Man vil jo forsøke «alt» i en slik situasjon, sier Vandraas.
-For pasientene tror jeg dette henger tett sammen med håpet om at det kanskje kan finnes noe der ute som ikke enda er godkjent for offentlig bruk, og som kan komme til å virke for akkurat dem.
-Min erfaring er at pasienter med brystkreft ofte er veldig belest på temaet, og finner mye informasjon på nettet rundt potensielle studier. Så er det opp til oss som behandlere å finne ut om det faktisk er behandlingsopsjoner som er uprøvd, sier hun.
OPTIMA og IMPRESS - viktige studier
Hvilke studier er de viktigste på feltet for brystkreft akkurat nå?
-I denne sammenhengen er det viktig å skille mellom pasienter som mottar brystkreftbehandling med mål om helbredelse, altså kurativt rettet, og de som mottar livsforlengende behandling, det som kalles palliativt rettet, poengterer Vandraas.
-For den første gruppen er den mest spennende forskningen som pågår nå, bruk av gen-sekvensering av kreftvev, for bedre å kunne identifisere hvilke pasienter som vil ha nytte av cellegift, og hvem som kan slippe, med mål om å redusere bruk av unødvendig, bivirkningsbefengt cellegift. Den studien kalles OPTIMA, sier hun.
-Når det gjelder palliativ behandling, er det mye oppmerksomhet rundt IMPRESS-studien, som er åpen for inklusjon fra 1. april i år. Dette er en nasjonal studie åpen for alle diagnosegrupper, der målet å bruke gensekvensering, for å avdekke kreftcellenes genetiske signatur slik at man kan sette inn skreddersydd og målrettet behandling, forteller Vandraas.
-I prinsippet vil dette kunne bety at en pasient med lungekreft kan få tilgang til medisiner som vanligvis brukes for brystkreft, og visa versa. Dette er aktuelt for pasienter som har utbredt kreft, og der etablert behandling er forsøkt.
-På sikt vil denne studien antakelig bli aktuell for mange, og prinsippet som ligger til grunn her representerer nok fremtidens kreftbehandling, sier Vandraas.
På nettsiden til Norsk Brystcancer Gruppe, ligger en oversikt over alle pågående studier for brystkreftpasienter i Norge, hvis man vil lese mer om dette selv, men det er behandlende kreftlege som har ansvar for å henvise aktuelle pasienter til rett sted og rett studie.