Legemidler og biotek

Å legge til pembrolizumab til standard førstelinjebehandling med kjemoterapi bør betraktes som den nye behandlingsstandarden, mener overlege Kristina Lindemann når hun kommenterer resultatene fra KEYNOTE-826-studien som i dag ble presentert på ESMO. Pasienter som fikk førstelinjebehandling med immunterapien Keytruda i kombinasjon med platinumbasert kjemoterapi med eller uten bevacizumab oppnådde både signifikant lengre totaloverlevelse og progresjonsfri overlevelse.

- Praksisendrende studie: Immunterapi øker overlevelsen for pasienter med livmorhalskreft

Å legge til immunterapien Keytruda (pembrolizumab) til standard førstelinjebehandling med kjemoterapi øker overlevelsen med åtte måneder for pasienter med tilbakevendende, vedvarende eller metastatisk livmorhalskreft. - Dette er en praksisendrende studie. Det sier overlege og førsteamanuensis Kristina Lindemann ved avdeling for gynekologisk kreft på Oslo universitetssykehus (OUS) når hun kommenterer resultatene fra KEYNOTE-826-studien som i dag ble presentert på ESMO.

Hans Anderssen
Publisert

Totalt 617 pasienter deltok i studien som nådde sine primære endepunkter som var totaloverlevelse (OS) og progresjonsfri overlevelse (PFS).

Imponerende resultater

- Dette er imponerende resultater, og jeg mener dette er praksisendrende resultater. Vi er vant til å se studier som øker tiden til progresjon, men som ikke alltid gjør at pasientene lever lenger. Men ved KEYNOTE-826 får pasientene en betydelig fordel både på progresjonsfri overlevelse og ikke minst på totaloverlevelse, sier Kristina Lindemann som også leder den Nasjonale Kompetansetjenesten for gynekologisk kreft på OUS.

Studien viser at å legge til pembrolizumab til standard kjemoterapi (og bevacizumab) reduserte risikoen for død (OS) med 33% og sannsynligheten for sykdomsprogresjon eller død (PFS) med 35%. De vanligste bivirkningene var anemi (30,3% i pembrolizumab-gruppen kontra 26,9% i placebogruppen) og lav konsentrasjon av hvite blodlegemer (henholdsvis 12,4% mot 9,7%) som er kjente bivirkninger på kjemoterapi.

Stort behov for nye behandlingsalternativer

Livmorhalskreft rammer omtrent 300 kvinner hvert år - yngre og middelaldrende kvinner. De fleste tilfellene oppdages i tidlig fase ved screeningprogrammet, og 5-års overlevelse er 78 %. Ved avansert sykdom har de dessverre en veldig dårlig prognose og det er et stort behov for nye behandlingsalternativer, forteller Lindemann.

En milepæl

Åtte måneder økt overlevelse kan virke som en beskjeden gevinst men vi må huske på at pasienter med vedvarende, tilbakevendende eller metastatisk livmorhalskreft historisk har hatt en dyster prognose med en totaloverlevelse på bare 10-12 måneder. Og jeg mener at KEYNOTE-826-studien viser at det å gi pasientene immunterapi i førstelinjebehandlingen representerer en milepæl i behandlingen.

For første gang viser en studie at å legge til pembrolizumab kan endre sykdommens naturlige utvikling, sier hun.

Studien randomiserte 617 tilfeldig utvalgte kvinner til immunterapi (pembrolizumab) eller placebo. Begge gruppene mottok også kjemoterapi (paklitaksel pluss legens valg av cisplatin eller karboplatin), og de kunne også gis Avastin (bevacizumab) etter legens skjønn.

Håndterbare bivirkninger

Studiens førsteforfatter er professor Nicoletta Colombo og er direktør for gynekologi-programmet på European Institute of Oncology i Milano. Hun sa dette under presentasjonen.

- Tidligere studier har vist at å gi anti-angiogenese-terapien bevacizumab i tillegg til cellegift, forlenget overlevelsen med 3,7 måneder i forhold til cellegift alene. KEYNOTE-826 er den første studien som undersøker tillegg av PD1-hemming til cellegift med eller uten bevacizumab. Overlevelsesfordeler og redusert sykdomsprogresjon ble observert uavhengig av uttrykk for PD-L1, et protein relatert til immunmodulering. Colombo legger til at bivirkninger av den nye kombinasjonsterapien var håndterbare, og at de observerte bivirkningene var som forventet basert på tidligere data.

Angiogenese er oppbygging av nye blodårer i kreftsvulsten. Å legge til bevacizumab medfører at dannelse av nye blodkar avbrytes og dermed hemmes blodforsyningen og tilførsel av oksygen og næring til kreftcellene.

Colombo bemerket at fordelen med ny kombinasjonsterapi ble observert både hos de som fikk bevacizumab og de som ikke fikk bevacizumab. Men hun la til: - Studien var ikke designet for å sammenligne statistisk utfall mellom disse undergruppene siden bevacizumab-behandling ikke var randomisert, men ble overlatt til legens eget skjønn.

I denne studien fikk ca. 63% av pasientene bevacizumab, likt i begge armer. Studien indikerer at bevacizumab bør brukes sammen med pembrolizumab når det er trygt. For pasienter som ikke kan bruke bevacizumab, vil det å legge pembrolizumab til cellegift alene fortsatt ha en klinisk signifikant fordel, sier hun.

Bør betraktes som den nye behandlingsstandarden

- Dette er en praksisendrende studie, fremhevet Nicoletta Colombo. - Dataene for økning i totaloverlevelse er så solide at denne kombinasjonen bør betraktes som den nye behandlingsstandarden for kvinner med vedvarende, tilbakevendende eller metastatisk livmorhalskreft. Grunnbehandlingen som brukes sammen med immunterapien (paklitaksel med cisplatin eller karboplatin, med eller uten bevacizumab) gjenspeiler behandlingsalternativene i den virkelige verden, noe som gjør at resultatene er lette å tilpasse i klinikken, sier hun. Samtidig påpeker hun at en av de største utfordringene er å velge riktig populasjon for en ny terapi, eller i det minste pasientene som sannsynligvis vil oppnå størst nytte. PD-L1 kan være en potensiell biomarkør, men også andre biomarkører er nødvendig.

Nicoletta Colombo sa at neste fokusområde vil være å evaluere effekten av immunterapi i pasienter som har livmorhalskreft i tidligere stadier.

Pågående studier som legger immunterapi til standard kjemoradioterapi hos kvinner med lokalavansert livmorhalskreft inkluderer CALLA-studien og KEYNOTE-A18 / ENGOT-cx11 / GOG-3047 studiene. Den siste studien rekrutterer også pasienter i Norge for tiden.

826-studien tjener et dobbelt formål siden den også er den bekreftende studien for Keytrudas godkjenning for andrelinjebehandling av livmorhalskreft, som fikk en akselerert FDA-godkjenning tilbake i juni 2018. KEYNOTE-158-studien som godkjenningen var basert på, viste en objektiv responsrate (ORR) på 14,3% etter 11,7 måneders oppfølging der 2,6% av pasientene fikk fullstendige respons og 11,7% delvis respons.

2-linjestudie med immunterapi

Lindeman trekker også fremEmpower Cervical 1.GOG-3016/ENGOT –cx9-studien som ble presentert på ESMO fredag. Denne studien vurderer effekten av en annen immunsjekkpunkthemmer - Libtayo (cemiplimab) - på andrelinjebehandling av kvinner med tilbakevendende livmorhalskreft.

- Immunterapi er ikke bare effektiv i førstelinjebehandling - som KEYNOTE-826 demonstrerer, men også i andrelinjebehandling. Empower Cervical 1 viser en overlevelsesgevinst med cemiplimab som monoterapi på nesten fire måneder for hele studiepopulasjonen i forhold til kjemoterapi. Selv om studien ikke hadde styrke nok til å vise en forskjell i forhold til undergrupper, så var effekten tilstede både for pasientene med adenokarsinom (kreft som utgår fra kjertelceller) og plateepitelkarsinom (svulst utviklet fra normale plateepitelceller i hud og slimhinner), sier Lindemann.

I desember 2020 innførte Beslutningsforum Libtayo som behandling for avansert kutant plateepitelkarsinom - hudkreft. Nå viser denne nye immunterapien altså en sterk overlevelsesfordel i andrelinje for livmorhalskreft.

- Det viktigste for oss nå er å se etter at disse nye medikamenter blir en del av standardbehandlingen for våre pasienter. Her har vi en vei å gå med myndighetene og fagdirektørene, hvor øverste prioritet må være en lik tilgang over hele landet, sier Lindemann som også leder den Nasjonale Kompetansetjenesten for gynekologisk kreft på OUS.

KEYNOTE-826

Pasienter med vedvarende, tilbakevendende eller metastatisk livmorhalskreft som fikk førstelinjebehandling med MSDs immunterapi Keytruda i kombinasjon med platinumbasert kjemoterapi med eller uten bevacizumab oppnådde både signifikant lengre totaloverlevelse (OS) og progresjonsfri overlevelse (PFS). Kontrollgruppen ble behandlet med kjemoterapi med eller uten bevacizumab.

Det er to hovedtyper av sjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Libtayo, Opdivo og Keytruda) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq, Bavencio og Imfinzi). De hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger derfor for at T cellene aktiveres. Foto: Getty Images Foto: Getty Images

Screening for livmorhalskreft

Livmorhalsprogrammet er et nasjonalt screeningprogram mot livmorhalskreft som administreres av Kreftregisteret (jfr. Kreftregisterforskriften). Helsedirektoratet er faglig ansvarlig for programmet som har et mål om å redusere antall tilfeller av, og dødeligheten av livmorhalskreft. Programmet anbefaler kvinner mellom 25 og 69 år å få tatt celleprøver fra livmorhalsen hvert tredje år, for å avdekke forløpere til livmorhalskreft.

I 1992 startet Kreftregisteret opp med nasjonal registrering av alle celleprøver fra livmorhalsen. Fra 1995 ble programmet landsdekkende for kvinner i alderen 25-69 år. Livmorhalsprogrammet er et samarbeid mellom helsemyndighetene, landets patologiavdelinger, prøvetakere (leger), Helsedirektoratet og Kreftregisteret. I 2009 overførte Helse- og omsorgsdepartementet det faglige ansvaret for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft til Helsedirektoratet.

Fra og med 1.1.2018 og innen 31.12.2021 skal Livmorhalsprogrammet endres ved at HPV- test skal benyttes i primærscreening til alle kvinner i alderen 34-69 år. Innføringen av HPV-test i primærscreening skal gjennomføres randomisert og kontrollert slik at ikke alle kvinner i denne aldersgruppen går over til den nye metoden samtidig. Dette vil si at HPV-test også vil bli benyttet i sekundærscreening for enkelte kvinner i alderen 34-69 fram til år 2022. Fra og med år 2022 vil alle kvinner i alderen 34-69 år være over på HPV-test i primærscreening. Kvinner i alderen 25-34 år fortsetter med dagens cytologibasert 3 årlige screeningprogram.

Slik virker immunterapi

Det er to hovedtyper immunsjekkpunkthemmere som på hver sin måte hjelper immunsystemet til å finne og ødelegge kreften: PD-1-hemmere (som Keytruda Opdivo og Libtayo) og PD-L1-hemmere (som Tecentriq, Bavencio og Imfinzi).

Begge hovedtypene hindrer at kreftcellene binder seg til PD-1 og sørger dermed for at T cellene aktiveres .

PD-1-hemmere binder seg til et protein kalt PD-1 som finnes på overflaten av aktiverte T-celler og hindrer at PD-L1 binder seg til PD-1. Dermed blir T-cellene aktive.

PD-L1- hemmere binder seg til et protein kalt PD-L1, som uttrykkes på tumorceller og tumorinfiltrerende immunceller, og blokkerer dets interaksjoner med både PD-1 og B7.1 reseptorer. Ved å hemme PD-L1, kan for eksempel et legemiddel som Tecentriq muliggjøre aktivering av T-celler.

helse esmo 2021 legemidler og biotek
Powered by Labrador CMS