Legemidler og biotek

ESMO er den største og viktigste onkologikoferansen i Europa. I fem tettpakkede dager vil kongressen presentere de siste fremskrittene innen kreftbehandling.

Dette er høydepunktene du må få med deg under årets ESMO

ESMO er den største og viktigste onkologikoferansen i Europa for klinikere, forskere, pasientforeninger og beslutningstakere i helsevesenet. I år som i fjor er kongressen heldigital og går av stabelen 16. september, og i fem tettpakkede dager vil årets ESMO-kongress presentere de siste fremskrittene innen kreftbehandling.

Publisert

Til tross for at det har vært krevende å gjennomføre kliniske studier under pandemien, kan årets kongress skilte med en rekke studier av stor betydning og høy kvalitet. Her er de studiene som vi i HealthTalk gleder oss mest til:

Lørdag 18. september

  • Brystkreft: DESTINY-Breast03; Enhertu (trastuzumab deruxtecan)
  • Livmorhalskreft KEYNOTE-826; Keytruda (pembrolizumab)
  • Melanom: KEYNOTE-716; Keytruda (pembrolizumab)
  • Melanom: RELATIVITY-047; Relatlimab

Søndag 19. september

  • Prostatakreft: STAMPEDE-studien; Zytiga (abiraterone)
  • Tarmkreft: KRYSTAL-1 studien; Adagrasib
  • Ventrikkelkreft: CheckMate 649; Opdivo (nivolumab)
  • Prostatakreft: PEACE-1; Zytiga (abiraterone)

Mandag 20. september

  • Ikke-småcellet lungekreft: IMPower010; Tecentriq (atezolizumab)

Immunterapi i hovedrollen

Ikke uventet vil en rekke av de mest imøtesette studiene dreie seg om rollen som immunsjekkpunkthemmerne spiller i behandlingen av ulike krefttyper - også innen kreft som er kjent for å respondere mindre godt på immunterapi som gynekologisk kreft og gastrisk kreft.

Flere immunterpistudier vil bli presentert under de tre presidentsymposiene som blir avholdt lørdag, søndag og mandag.

Det første presidentsymposiet dreier seg imidlertid ikke om en immunterapi. Konferansen sparkes i gang med en presentasjon som kommer med nye resultater av det målrettede legemidlet Enhertu (trastuzumab derukstekan) på kvinner med HER2 positiv metastatisk brystkreft.

Målrettet behandling av HER2-positiv metastatisk brystkreft

På lørdag får vi nemlig vite resultatene fra fase 3-studien DESTINY-Breast03. Dette er en head-to-head studie der forskerne sammenligner progresjonsfri overlevelse av Enhertu mot Kadcyla. Kadcyla brukes i Norge i dag til andrelinjebehandling av HER2-positiv brystkreft med spredning til brystregionen eller ved fjernspredning. Begge legemidlene er HER2-rettede antistoff-legemiddelkonjugater.

En av fem brystkreftpasienter har HER2-positiv kreft. Pasienter med HER2-positive kreftceller har ofte et aggressivt kreftforløp med dårlig prognose.

Immunterapi mot metastatisk livmorhalskreft

For første gang dokumenterer en fase 3-studie at immunterapi øker overlevelsen for kvinner som har tilbakevendende eller nyoppdaget metastatisk livmorhalskreft. På lørdag får vi nye data fra fase 3 studien KEYNOTE-826 som evaluerer Keytruda (pembrolizumab) i kombinasjon med cellegift som førstelinjebehandling med eller uten Avastin (bevacizumab) for pasienter med vedvarende, tilbakevendende eller metastatisk livmorhalskreft.

Tidligere i år gikk MSD ut med data som viste at KEYNOTE-826 nådde sine primære endepunkter for totaloverlevelse (OS) og progresjonsfri overlevelse (PFS) for førstelinjebehandling av disse pasientene. Denne effekten var uavhengig av om kreften uttrykte høye eller lave PD-L1 verdier.

Avansert livmorhalskreft rammer relativt unge kvinner og de har en dårlig prognose. Senest på sødag kunne vil lese enartikkel i NRK.no der Ida Bjørkvold (28) forteller at hun bare var 23 år da hun fikk diagnosen. Hun fikk beskjed av legene at hun var kreftfri, men i 2018 kom kreften tilbake.

Til tross for fremskritt med forebygging og screening, er livmorhalskreft fortsatt et stort helseproblem, som ofte rammer yngre og middelaldrende kvinner. Kvinner som diagnostiseres med metastatisk livmorhalskreft har en spesielt dårlig prognose, og det er et stort behov for nye behandlingsalternativer.

Adjuvant behandling av melanom i tidlig stadium

På fjorårets ESMO-konferanse slo en registerstudie av kreftlege Anna Winge-Main fast at pasienter med føflekkreft som ikke har spredd seg - stadium IIB og IIC - har like dårlig overlevelse som pasientene med spredning til lymfeknuter eller indre organer.

Melanom i fase IIB og IIC innebærer av kreften har vokst ned i underliggende vev, men ennå ikke spredd seg til lymfesystemet.

På lørdagens siste presidentsymposie får vi nye data fra Keynote-716. Vi vet allerede fra tidligere presentasjoner fra Keynote-716 at immunterapien Keytruda øker overlevelse uten tilbakefall (RFS) når den blir gitt til pasienter med melanom i stadium IIB og IIC etter at de hadde fått kirurgisk fjernet melanom - såkalt adjuvant behandling.

Nå er mange spente på hva de nye datene fra Keynote-716 bringer.

Siden august 2019 har norske pasienter med føflekkreft i stadium III og IV fått tilbud om adjuvant behandling med immunterapiene Keytruda og Opdivo (nivolumab) og BRAF/MEK hemmerene dabrafenib (Tafinlar) i kombinasjon med trametinib (Mekinist). Nå er det mange som spør seg de nye dataene som slippes på lørdag blir enda et vektig argument for at også pasienter med høyrisko melanom i stadium II bør få tilbud om adjuvant immunterapi.

Winge-Main har tidligere fortalt oss at generelt halveres faren for tilbakefall når vi bruker immunterapi eller målrettet behandling i en adjuvant setting.

Ny immunterapikombo mot melanom

Vi kommer også til å få nye fase 3-data fra RELATIVITY-047 som viser forlenget nytte utover første behandling av den nye LAG-3-immunterapien til Bristol Myers Squibb relatlimab, sammen med PD-1-hemmeren Opdivo (nivolumab) for pasienter med tidligere ubehandlet, ikke-resekterbart eller metastatisk melanom.

Standardbehandlingen i Norge for pasienter med metastatisk føflekkreft er å kombinere de to immunterapiene Opdivo og Yervoy (ipilimumab) i førstelinje. Kontrollarmen i RELATIVITY-047 er imidlertid Opdivo som monoterapi og ikke Opdivo pluss Yervoy. Det betyr at vi ikke kommer til å få svar på om Opdivo pluss relatlimab er mer effektiv en Opdivo pluss Yervoy.

Avansert kreft i magesekken

Med CheckMate -649-studien legger Bristol Myers Squibb frem de første overlevelsesdataene der immunterapien Opdivo (nivolumab) i kombinasjon med kjemoterapi ble gitt til pasienter med avansert ventrikkelkreft. Studien tester også ut en kombinasjon av immunterapiene Opdivo og Yervoy (ipilimumab). Kontrollgruppen fikk kun kjemoterapi.

Ventrikkelkreft er ondartet svulst i magesekken. I følge Legemiddelverket ble det i 2019 registrert 440 tilfeller av magesekkreft i Norge, 279 var menn og 161 var kvinner.

Fem-års overlevelsesdata på nyrekreft

Bristol Myers Squibb vil også presentere femårsdata fra fase 3 studien CheckMate-214 som analyserer effekten av immunterapiene Yervoy (ipilimumab) og Opdivo (nivloumab) i forhold til sutinib i tidligere ubehandlede pasienter med avansert nyrecellekreft (RCC). Dette er den lengste oppfølgingsstudien med en immunterapikombinasjon for denne pasientgruppen.

Adjuvant immunterapi reduserer faren for tilbakefall for lungekreftopererte

På ASCO i juni i år presenterte Roche data fra fase 3-studien IMPower010. Den slo fast at lungekreftpasienter som ble behandlet med immunterapien Tecentriq (atezolizumab) etter operasjon og cellegift - såkalt adjuvant behandling - levde lengre uten at sykdommen kom tilbake enn de som kun fikk standardbehandling med kun adjuvant cellegift.

IMPower010-studien evaluerte en gruppe på 1005 pasienter med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft, hvor tumoren ikke hadde spredt seg mye utover lungene og dermed kunne fjernes med kirurgi. De ble deretter behandlet med opptil fire sykluser med cellegift. Etter det fikk halvparten Tecentriq pluss cellegift. Den andre halvparten fikk cellegift alene.

På årets ESMO-konferanse presenteres nye data fra studien som gir ytterligere innsikt i rollen som adjuvant behandling med Tecentriq spiller i behandling av tidlig fase ikke-småcellet lungekreft.

Immunterapi er mye brukt til å behandle pasienter med ikke-småcellet lungekreft i sene stadier, men å komme inn med behandling i tidlige behandlingslinjer representerer en stor behandlingsmessig mulighet.

Ny KRAS-hemmer

Mirati presenter data fra fase 1/2 KRYSTAL-1 studien med det eksperimentelle legemidlet adagrasib mot KRAS-mutert tarmkreft. Her vil vi få vite hvor lenge adgrasib, som er designet for å blokkere kreftproteinet KRAS, utsetter tiden til svulsten på nytt begynner å vokse (DOR) hos pasienter med KRAS-mutert tarmkreft.

Nye data på prostatakreft

Til slutt er det verd å nevne at det på ESMO kommer en kombinert analyse fra STAMPEDE-protokollen som sammenligner androgen-deprivasjonsterapi (ADT) alene mot Zytiga (abiraterone) pluss prednison, med eller uten Xtandi (enzalutamid), for menn med høy risiko ikke-metastatisk prostatakreft.

Desuten får vi resultater fra fase 3-studien PEACE-1 som ser på overlevelseseffekten hos pasienter med metastatisk, hormon-naiv prostatakreft som fikk Zytiga (abiraterone) pluss prednison og/eller lokal radioterapi. Disse pasientene hadde ikke tidligere blitt behandlet med hormonterapi eller androgen-deprivasjonsterapi (ADT).

Enhertu (trastuzumab deruxtecan) er et designet HER2-rettet antistoff-legemiddelkonjugat. Antistoffet (trastuzumab) transporterer en cellegift (deruxtecan) direkte til kreftcellene. På hvert antistoff finnes det i gjennomsnitt 8 cellegiftmolekyler, som her er vist som gule prikker..
3d-illustrasjon av melanom som vokser inn i blodårene og lymfesystemet Foto: Getty Images
Powered by Labrador CMS