Legemidler og biotek
Ga ny dose med PARP-hemmer - resultatet overrasket kreftlegen
Å gi pasienter med eggstokkreft en ny behandling med PARP-hemmeren olaparib (Lynparza) utsatte tiden til kreften kom tilbake med 12 måneder for en gruppe pasienter. Det var overraskende, sier overlege og førsteamanuensis Kristina Lindemann ved avdeling for gynekologisk kreft på Oslo universitetssykehus (OUS).
Hun er norsk hovedutprøver for den internasjonale fase 3-studien OReO/ENGOT Ov-38-studien der 5 norske pasienter deltok. Totalt deltok 279 pasienter i studien
Pasientene hadde tidligere blitt behandlet med en PARP-hemmer i førstelinje, men hadde fått tilbakefall.
I studien fikk pasientene PARP-hemmer på nytt som vedlikeholdsbehandling etter kjemoterapi. - Vi fant at 14-19 prosent av pasientene hadde klinisk signifikant forlengelse av progresjonsfri overlevelse uavhengig av om de hadde kreft med BRCA-mutasjon og homolog rekombinasjonsdefekt (HRD)-status, sier Lindemann.
Det overrasket den erfarne forskeren. Hun hadde forventet at pasientene som ble re-eksponert for en PARP-hemmer ville ha utviklet resistens mot den målrettede behandlingen.
-Vi må derfor finne andre forklaringsvariabler som kan fortelle oss hva som gjør at disse pasientene likevel ha effekt av en ny runde med en PARP-hemmer, sier hun.
Pasienter som BRCA1 og BRCA2 er to gener som er involvert i genreparasjon, og mutasjoner i disse genene øker derfor risikoen for kreft.
-PARP-hemmere gis i tablettform og har en mye gunstigere bivirkningsprofil enn kjemoterapi og det er fordelaktig å utsette behandlingen med kjemoterapi så lenge som mulig. Når flere enn de med germline BRCA-mutasjon vil få tilbud om PARP-hemmer i førsteslinje vil det også bli et større behov for å tilby pasientene med tilbakefall vedlikeholdsbehandling med PARP-hemmere forteller hun.