Norsk studie: Strålebehandling av hele hjernen bør forbeholdes yngre pasienter

Det sier postdoktor Olav Yri ved Oslo Universitetssykehus som har hatt ansvaret for denne studien og som hadde en posterpresentasjon på årets ESMO.

Dårlig prognose

Han forteller at hjernemetastaser blir ansett som en dramatisk diagnose assosiert med dyster prognose. Tatt i betraktning omfanget av kreftpasienter som får påvist hjernemetastaser er det overraskende få kliniske studier av tilstrekkelig størrelse og kvalitet som ligger til grunn for behandlingsretningslinjer som er utarbeidet internasjonalt. De tumor-rettede behandlings­alternativene ved hjernemetastaser er kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling. Ofte vil en kombinasjon av disse alternativene være aktuelt.

Blir pasientene behandlet på best måte?

Å vite hva som er den beste behandlingen for pasienter med hjernemetastaser (BM) er vanskelig, derfor ville forskerne finne ut om pasientene ble behandlet på best mulig måte. Forskningsprosjekt har tittel ”Hjernemetastaser i Norge”, og en del av dette prosjektet var en prospektiv register-studie hvor de så på pasienter med hjernemetastaser som fikk behandling med totalhjernebehandling, eller strålebehandling av hele hjernen.

I studien inkluderte forskerne pasienter som har fått hjernemetastaser for første gang.

-Vi gjorde ingen endringer i selve behandlingen de ble tilbudt. Målet var å observere effekten behandlingen hadde både på selve sykdommen og på pasientene, og få en pekepinn på hvem som har og ikke har nytte av de ulike behandlingsformene, forteller Yri.

I tillegg svarepasientene på månedlige spørreskjemaer selvevaluerte hvordan de hadde det og hvordan deres livskvalitet var.

Målet til forskerne var å finne ut hvilken behandling den enkelte pasienten bør tilbys ved å kunne klassifisere pasienter og avgjøre hva slags behandling de vil ha nytte av.

Forskjellig respons på behandlingen

Dagens behandlingsalternativer av hjernemetastaser er kirurgi, strålebehandling og medikamenter eller å avstå fra tumorrettet behandling. Hvilke behandlinger, eller kombinasjoner av disse som er aktuelle er en vurdering som må gjøres av pasientenes lege i samråd med pasienten, forklarer Yri.

-Det vi ønsker å finne ut er hvem som har fordel av behandlingen og hvem som kanskje ikke har det. Vi så i studien at noen pasienter dør raskt selv etter behandling og noen lever lenge. Så et av målene er å finne ut om vi kan identifisere de pasientene som kan ha oppnå en økt levetid med tumorrettet og derfor bør få slik behandling og de som sannsynligvis bør avstå fra behandling.

Studien

Studien analyserte data innhentet november 2017 til mars 2021. 930 pasienter ble inkludert fra hele Helse Sør-Øst, Pasientenes alder var 21-96 år og medianalder var 68 år. 771 ble inkludert etter seks måneders analyse og 43 prosent av disse pasientene fikk strålebehandling i form av total hjernebestråling

48 prosent av pasientene døde innen 3 måneder etter hjernemetastasediagnosen, mens 10 prosent var fortsatt i live over 12 måneder etter diagnosen.

- ECOG Scale of Performance Status ble brukt til å vurdere pasientens allmenntilstand. Skalaen går fra 0-4 hvor 0 er normal funksjon og 4 er helt sengeliggende. Vi så i vår studie at ECOG 2 eller høyere var forbundet med dårlig prognose i gruppen vi behandlet med total hjernebestråling, forteller Yri.

Ekstrakraniell sykdom hadde betydning for overlevelse

-Det var egentlig ikke overraskende at så mange døde innen tre måneder, men litt mer uventet at relativt mange overlevde over ett år, forteller Yri.

Men han forteller at alder og pasientens allmenhelse utover hjernemetastasediagnosen er avgjørende for hvor effektiv behandlingen er.

Ut fra tidligere litteratur er det kjent at allmenntilstanden til pasienten har stor innvirkning på prognose ved hjernemetastaser, forklarer Yri. Om pasientens allmenntilstand er god og stabil vil pasientene kunne ha bedre prognose og sannsynligvis mer nytte av behandling.

Men forskerne fant mer enn det i denne studien.

-Kanskje det viktigste funnet i vårt materiale var at status på sykdom utenfor hjernen, såkalt ekstrakraniell sykdom, hadde betydning for overlevelse. De som hadde stabil ekstrakraniell sykdom hadde bedre overlevelse enn de som progredierte eller hadde ukjent status. Det kan derfor se ut som det er fornuftig å gjøre en status av ekstrakraniell sykdom når pasienten får påvist hjernemetastaser.

Forskerne så også at pasienter over 65 år på diagnosetidspunktet også hadde dårlig prognose.

Yri forteller at formålet med studien var at pasienter ikke får behandling de ikke trenger eller har nytte av.

-Om de har tre måneder eller kortere igjen å leve og vi kan anta at behandlingen mest sannsynlig ikke vil ha noen nytte, vil vi ikke bruke to uker av pasientens liv til behandling og med potensielle bivirkninger og sykehusinnleggelser. Ut fra våre funn kan det se ut som at hos pasienter hvor total hjernebestråling er eneste tumorrettede alternativ er redusert allmenntilstand, alder over 65 og progredierende ekstrakraniell sykdom forbundet med kort forventet levetid. For disse pasientene kan det være best å gi optimal symptomlindrende behandling uten å gi tumorrettet behandling, avslutter Yri.