ESC: Nye behandlingsretningslinjer - Hjerteflimmer håndteres best når pasienten blir lyttet til

De gamle retningslinjene har rukket å bli fire år gamle og det har vært forbundet med store forventninger når fagtunge ESC legger frem nye behandlingsretningslinjer.

Dan Atar har akkurat rukket å se gjennom den timeslag direktesendingen fra den virtuelle hjertekongressen da han tar plass i HealthTalk-studio i Forskningsparken.

De nye europeiske behandlingsretningslinjene for hjerteflimmer kan du leser her.

En av fire hjerneslag skyldes hjerteflimmer

Atar forteller at det å legge til rette for god behandling av pasienter med hjerteflimmer eller atrieflimmer som sykdommen også kalles er svært viktig. Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og så mange som 12 prosent av de over 75 år rammes, og forekomsten øker med alder. I løpet av livet utvikler 1 av 4 atrieflimmer. Hjerteflimmer er en alvorlig sykdom og fem-dobler risikoen for hjerneslag. De siste oppdaterte tallene viser at over 25 prosent av alle hjerneslag skyldes hjerteflimmer. I Norge rammes om lag 12 000 personer av hjerneslag hvert år, forteller Atar.

Økt pasientfokus

- Pasientene ønsker å bli involvert i avgjørelser om deres behandling, og jeg synes at den største nyheten er at de nye retningslinjene fokuserer på at pasientene i enda sterkere grad må involveres i å velge behandling og at deres preferanser må respekteres av oss som behandler dem, sier Atar. De nye behandlingsretningslinjene representerer ikke noe dramatisk nytt men jeg liker det styrkede pasientfokuset og tydeliggjøringen av behovet for en helhetlig behandling av pasientene. Dette er jo også definitivt i tråd med tidsåden, sier Atar.

ABC- Atrieflimmer Better Care

Dan Atar er også positiv til at kommunikasjonen av retningslinjene er modernisert ved at de tar til orde for det som beskrives med akronymet “ABC” som står for Atrieflimmer Better Care:

'A' (Anticoagulation/Avoid stroke) innebærer medisinering med antikoagulasjonsbehandling for å forhindre hjerneslag, med unntak for pasienter med lav risiko.

- Hjerneslag er svært viktig å unngå i behandlingen og da spiller selvsagt antikoagulasjonsbehandling en nøkkelrolle. Dette er startpunktet. Som i de gamle retningslinjene understrekes det at NOAKer er førselinjevalget. I Norge har NOAKer vært førstevalget i flere år allerede forteller Atar.

'B' (Better symptom management) refererer til å kontrollere hjertefrekvens og hjerterytme med medisiner og behandling med f.eks. ablasjon når behandling med legemidler ikke er tilstrekkelig eller gir uheldige bivirkninger.

- Jeg legger merke til at fokuset på rytmekontroll er styrket i de nye retningslinjene. Dersom en pasient for eksempel har hjerteflimmer og hjertesvikt så gir de nye retningslinjene er sterkere anbefaling om å gjennomføre en ablasjon.

'C' (Cardiovascular and Comorbidity optimisation) er behandling av andre forhold som høyt blodtrykk og livsstilsendring - for eksempel røykeslutt, kostholdsendring for å gå ned i vekt, redusert alkoholkonsum og moderat høyintensitetstrening.

- Hjerteflimmer kommer nesten aldri alene. Komorbiditet er svært vanlig og kan gjøre behandlingen krevende. Dessuten er det nå et stort fokus på livsstil. Dette er modifiserbare ting. Isabelle Van Gelder fra Nederland har vært en pioner blant annet ved RACE-studiene som ser på behandling og av de underliggende tilstandene, forteller Atar.

Individuelt program

- Jeg ser også at retningslinjene anbefaler at det bør lages en individuelt program etter at pasienten sammen med pårørende har diskutert fordeler og begrensninger ved hvert behandlingsalternativ. Det støtter jeg. Fremskritt i behandlingen bør også jevnlig måles ved å vurdere utviklingen i pasientens livskvalitet, symptomer, kognitiv funksjon og evne til å jobbe og være fysisk aktiv. Ikke minst er forebygging av hjerneslag er en viktig del av behandlingen, avslutter Dan Atar.