Legemidler og biotek, Trening
NTNU-studie: Kondisen avslører risiko for hjerteinfarkt hos friske
Selv for nokså spreke kvinner og menn uten symptomer på livsstilssykdom gir bedre kondis en lavere risiko for et fremtidig hjerteinfarkt. - Selv om kondisjonen generelt blir dårligere med alderen utvikler de som opprettholder en god kondisjon færre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn de med dårligere kondis.
Det forteller lege og forsker Jon Magne Letnes til HealthTalk. NTNU-forskeren og forskerteamet hans har målt det maksimale oksygenopptaket til 1500 friske trøndere to ganger over en 10 årsperiode og korrelert hvordan dette henger sammen med en rekke kardiovaskulær risikofaktorer.
Ikke overraskende fant han at kondisjonen generelt blir dårligere med årene, men observasjonsstudien viste også noen svært interessante data som han i dag presenterer på den store hjertekongressen European Society of Cardiology (ESC).
- Personer som hadde en lavere nedgang i maksimalt oksygenopptak oppnådde gunstigere verdier på HDL-kolesterol, totalkolesterol triglyserider, systolisk og diastolisk blodtrykk og hvilepuls.
Fra en tidligere studie som ble publisert i European Heart Journal i 2018 med tittelen Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease. The HUNT Fitness Study, fant Jon Magne Letnes og forskningsteamet at
- Hvis man hører til den sprekeste fjerdedelen i forhold til den minst spreke fjerdedelen så har man halvert risikoen for hjerteinfarkt
Letnes understreker all trening er bra, ikke bare høyintensitetstrening. Han anbefaler at alle nordmenn et par ganger i uken gjennomfører trening eller aktivitet med høy intensitet. - Det å ha en puls som gjør at man ikke kan holde en vanlig samtale indikerer at man har rett intensitet på treningen. All trening som aktiverer store muskelgrupper som løping, sykling, svømming og ski er bra sier Letnes.»
Menn er i dårligere form enn kvinner
- Nedgangen i absolutt og relativ maksimalt oksygenopptak akselererer med alderen og er mer uttalt hos menn. De som trente dempet nedgangen i maksimalt oksygenopptak, men effekten avtar med høy alder. Vedlikehold av maksimalt oksygenopptak var assosiert med gunstige endringer i kardiovaskulær risikofaktornivå, sier Jon Magne Letnes.
Han anbefaler at alle nordmenn et par ganger i uken gjennomfører trening eller aktivitet med høy intensitet. - Det å ha en puls som gjør at man ikke kan holde en vanlig samtale indikerer at man har rett intensitet på treningen. All trening som aktiverer store muskelgrupper som løping, sykling, svømming og ski er bra sier Letnes.
Nøyaktige målinger
En av de største styrkene ved studien er at kondisjonen ble målt på den mest presise måten – med en maksimal treningstest av oksygenopptaket. Trønderne utførte en maksimal oksygenopptaktest (VO2max) på tredemølle der de løp og/eller gikk til oppnådde maksimal utmattelse for å finne det maksimale oksygenopptaket deres. Tidligere studier som har sett på sammenhengen mellom kondisjon og sykdomsrisiko hos friske har i stor grad basert seg på selvrapportert informasjon om fysisk aktivitet eller mindre nøyaktige beregninger av kondisjon. Samtidig målte forskerne
- Tiltak for å opprettholde et høyere maksimalt oksygenopptak på populasjonsnivå kan gi betydelige samfunnsmessige helsemessige fordeler gjennom kardiovaskulær risikoreduksjon, sier han og legger til at det er nok forskning til at myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet i større grad bør anbefale nordmenn høyintensitetstrening, forteller han.
Hva er egentlig høyintensitetstrening?
Nøkkelen er det høyintensive. Du skal trene på ditt maksnivå, men bare i kort tid. For at det skal kunne regnes som høyintensitetstrening eller HIT-trening skal du ligge på 85–100 prosent av din makspuls. Det skal være såpass tøft at du bare orker å holde på en kort stund, ellers får du ikke tilstrekkelig intensitet.
Du kan bruke HIIT på alle mulige aktiviteter, både på kondisjon og styrke. - Velg det som passer deg og som du liker å gjøre, anbefaler Letnes.
Hvis du vil ha bedre kondisjon er det viktig å kjørte korte men veldig tøffe intervaller, for eksempel en real tempoøking i løpet av løperunden eller powerwalken. Husk at du slett ikke trenger å løpe, dette kan du like gjerne gjøre på en sykkel eller romaskin.