Droner leverte hjertestartere til pasienter med hjertestans raskere enn ambulansen

Det viser en unik studie som er gjort av forskere på ifølge Karolinska Institutet i Stockholm. Resultatene er i dag publisert i European Heart Journal og på ESC Heart Congress.

Les alle nyhetene fra ESC her.

Bare en av ti overlever

Når et hjerte stopper, teller hvert minutt. I dag overlever bare en av ti mennesker som får hjertestans utenfor et sykehus. - Men med hjerte-lungeredning og et tidlig sjokk (defibrillering) fra en hjertestarter, kunne hele syv av ti overleve. Da må imidlertid hjelpen komme raskere. I 2019 tok det en median på 11 minutter før en ambulanse i Sverige var på stedet ved en hjertestans.

Unikt prosjekt

Forskere kan nå for første gang rapportere resultatene av et pilotprosjekt der droner har blitt brukt til å levere hjertestarter ved skarpe alarmer ved mistenkt hjertestans. Dronene ble brukt i litt over en femtedel av alarmene, og når de ble brukt, foretok de spot-on leveranser og kom frem oftest før ambulansen kom.

- Dette er første gang i verden at en forskningsgruppe rapporterer resultater fra en studie der hjertestartere har blitt fløyet ut av droner i virkelige alarmer om mistenkt hjertestans, sier ansvarlig forsker Andreas Claesson, førsteamanuensis ved Center for Cardiac Arrest Research ved Institutt for klinisk forskning og utdanning, Södersjukhuset, Karolinska Institutet.

Som et skritt i å redusere tiden til defibrillering ved hjertestans utenfor sykehus, har forskere ved Karolinska Institutet sammen med SOS Alarm - som tilsvarer norske 113, Västra Götaland-regionen og droneoperatøren Everdrone AB testet å fly ut defibrillatorer med droner som et supplement til ambulanser. Studien ble utført sommeren 2020 i Göteborg og Kungälv, og beskriver en integrert prosess der alarmoperatøren, dronepiloten og flytrafikkontrollen jobber raskt sammen for å muliggjøre nødberedskapen.

Alarmoperatøren ved SOS samarbeidet med en dronepilot og lufttrafikkontroll for raskt å sende hjelpen og droner var i luften ved 12 av 53 alarmer. I elleve tilfeller kom dronen fram (92 prosent - og i syv av dem (64 prosent) kom den raskere enn ambulansen. I medianen ble 1 minutt og 52 sekunder spart med dronene, som i gjennomsnitt fløy 3,2 kilometer.

Lander nær skadestedet

Imidlertid kom ingen av hjertestarterne som ble fløyet ut med droner i bruk. Men eksperimentet viser at teknologien har potensial, sier forskerne.

- Selv om ingen av de droneleverte hjertestarterne ble tatt i bruk denne gangen, viser vår studie at det er mulig å transportere hjertestartere med god presisjon og på en trygg måte i skarpe alarmer. En forutsetning for at de også skal brukes i fremtiden er at alarmsentralens operatører tar initiativ og instruerer folk på stedet om å raskt hente og bruke hjertestarteren til å hjelpe personen som har fått hjertestans. Det sier studiens forfatter Sofia Schierbeck, doktorgradsstudent ved Senter for hjertestansforskning ved Institutt for klinisk forskning og utdanning, Södersjukhuset, Karolinska Institutet.

- Det som skjer når en alarm kommer inn til SOS Alarm er at dronen startes opp av en pilot som er på vakt. Deretter sendes den til koordinatene den mottok fra SOS Alarm, og når den kommer til rett sted, firer den hjertestarteren ned med et tau, sier Sofia Schierbeck. Dronen lander innenfor en radius på omtrent ni meter fra hjertestansstedet. Deretter skal nødsentralens operatører instruere folk på stedet om å raskt hente den og bruke den på personen som har fått hjertestans.

- Det er vanligvis en eller noen som er rundt en person som har fått hjertestans som ringer SOS Alarm. De får alltid instruksjoner om hvordan de skal gjøre hjerte -lungeredning på personen. Nå vil de også få instruksjoner om hvordan de skal bruke hjertestarteren, og den er veldig enkel å bruke, sier Sofia Schierbeck.

Brukes som et supplement

Basert på studien kan det konkluderes med at det er mulig å bruke droner ved mistenkt hjertestans for å spare tid - og dermed redde liv.

- Ved hjertestans er sjansen for å overleve bare én av ti, og den blir ti prosent lavere hvert minutt, så det er avgjørende å få behandling raskt, sier Schierbeck.Dronen skal brukes som et supplement mens du venter på ambulanse og dermed ikke erstatte medisinsk personell.

I 2021 pågår nå en oppfølgingsstudie der forskerteamet vil fokusere på å redusere tiden det tar for dronene å komme. Sofia Schierbeck og teamet hennes vil gjøre det samme som med den forrige studien og la droner sendes ut samtidig som ambulanser.

- Da må du analysere alle dataene og det er mye logistikk med hvordan du skal koordinere alt. Vi håper å ha dem i bruk innen tre til fem år. Vi har allerede fått interesse fra flere steder utenfor Sverige, sier hun.