Screening av hjerteflimmer reduserte ikke forekomsten av hjerneslag

Det viser den danske LOOP-studien som er presentert på en europeiske hjertekongressen ESC og i The Lancet.

LOOP-studien screenet eldre personer som er i risikosonen for å få atrieflimmer med en inplantert Medtronic Reveal LINQ måler. Måleren monitorerer og gjør opptak av hjerterytmen til pasienten.

Alle flimmer-episoder ble vurdert av av erfarne kardiologer. De som fikk påvist unormal hjerterytme fikk forskrevet oral antikoagulasjon. Forskerne ville avdekke om en slik screening med påfølgende behandlingsoppstart med legemidler ville redusere risikoen for hjerneslag eller blodpropp. Til manges overraskelse var svaret at det gjør den ikke.

Implanterte en kontinuerlig hjerterytmeovervåker

Forskerne selv tolker resultatene som at det kanskje ikke er verdt å screene for all atrieflimmer og at alle med diagnostisert atrieflimmer heller ikke trenger blodproppsforebyggende behandling.

Studien inkluderte 6004 personer uten atrieflimmer, i alderen 70–90 år, med minst én risikofaktor for slag (dvs. hypertensjon, diabetes, tidligere hjerneslag eller hjertesvikt). 1501 ble tilfeldig utvalgt til å få implantert en hjerterytmeovervåker (ILR) under brysthuden. En slik flimmrovervåkningtilbys også rutinemessig norske pasienter.

Selve inngrepet skjer på operasjonsstuen. Pasienten er våken under inngrepet. Legen bedøver området med lokalbedøvelse, gjør et lite snitt i huden og plasserer ILR-en under huden. Deretter syr legen igjen snittet og legger på en bandasje. Avlesing av ILR skjer snarlig etter en symptomgivende episode eller ved rutinekontroll. Sykepleier leser av det ILR-en har lagret og registreringene du har aktivert. Legen kan dermed avdekke eller utelukke unormal hjerterytme.

Hensikten med hjerterytmeovervåkeren var å oppdage skjult atrieflimmer slik at man dereter kunne igangsette behandling med blodfortynnende legemidler for å redusere risikoen for hjerneslag.

Hjerteflimmer øker risikoen for hjerneslag ved at det dannes blodpropper i hjertet. Ettersom hjertets forkamre ikke trekker seg ordentlig sammen når de flimrer, øker risikoen for at blodet i forkamrene koagulerer med påfølgende blodproppdannelse. Forlater en slik blodpropp hjertet og følger blodstrømmen til de små blodårene i hjernen kan blodtilførselen blokkeres og en får et hjerneslag

Studiens primære endepunkt var tid til første slag eller systemisk arteriell emboli.

Etter mer enn fem års oppfølging var insidensen av nylig diagnostisert atrieflimmer og igangsatt blodfortynnende behandling tre ganger så høy i gruppen som ble screenet med hjerterytmeovervåker som i kontrollgruppen. Andelen pasienter der det primære endepunktet inntraff var lavere i gruppen som ble screenet enn i kontrollgruppen (4,5 prosent mot 5,6 prosent). Resultatene viste med andre ord en 20 prosent relativ risikoreduksjon i dette primære endepunktet sammenlignet med kontrollgruppen. Men dette resultatet var altså ikke signifikant.