Dette kan gi pasientene syv gode leveår etter et hjerteinfarkt

-De fleste hjerteinfarktpasienter har stor risiko for å få et nytt infarkt innen ett år, sa studieforfatter Dr. Tinka Van Trier ved Amsterdam University Medical Center i Nederland.

-Vår studie tyder på at forbedring av både livsstil og bruk av medisiner kan redusere denne risikoen, og gi en bonus på mange gode leveår t uten at det oppstår en kardiovaskulær hendelse.

INTERHEART-studien har tidligere vist at 80–90 prosent av risikoen for hjerteinfarkt kan modifiseres ved å håndtere faktorer som røyking, usunt kosthold, fedme, utilstrekkelig fysisk aktivitet, hypertensjon, diabetes og forhøyede lipidnivåer i blodet.

Behandlingen i det tilfellet besto av to hovedstrategier: livsstilsendring og medisinering.

Les alle nyhetene fra ESC her.

RESPONSE-studiene viste imidlertid at tilstrekkelige nivåer av disse risikofaktorene sjelden oppnås etter et hjerteinfarkt, selv i programmer som tar sikte på å hjelpe pasienter med å forbedre livsstilen og optimalisere medisineringen.

Derfor er "restrisikoen", det vil si risikoen for et nytt hjerteinfarkt høy til veldig høy hos et stort antall pasienter etter konvensjonell behandling.

-Denne studien ble utført for å kvantifisere den gjenværende risikoen og estimere i hvilken grad den kan senkes med optimal behandling, forklarte Dr. Van Trier.

​​Studien

Studien samlet data fra 3230 pasienter som hadde hatt et hjerteinfarkt eller en stent- eller bypassoperasjon. Gjennomsnittsalderen var 61 år og 24 prosent var kvinner. Ett år etter hjertehendelsen røyket fortsatt 30 prosent, 79 prosent var overvektige og 45 prosent rapporterte utilstrekkelig fysisk aktivitet. Bare 2 prosent nådde behandlingsmålet for blodtrykk, LDL ("dårlig") kolesterol og glukosenivåer. 40 prosent hadde for høyt blodtrykk og 65 prosent hadde høyt LDL-kolesterol. Imidlertid var bruken av forebyggende medisiner vanlig: 87 prosent brukte antitrombotiske medisiner, 85 prosent tok lipidsenkere og 86 prosent gikk på blodtrykkssenkere.

Ved hjelp av SMART-REACH-modellen beregnet forskerne livstidsrisikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død av hjerte- og karsykdommer og estimerte endringer i friske år, det vil si ingen hjerte relaterte hendelser, når livsstil eller medisiner ble endret eller optimalisert.

Modellen inneholder følgende behandlingsmål:

1) ikke røyking

2) antitrombotisk terapi med to blodplatehemmere

3) lipidsenkende medisiner (høy intensitet statin, Ezetimibe og PCSK9-hemmer)

4) systolisk blodtrykk under 120 mmHg

5) om man var diabetiker, bruk av GLP1-agonist og SGLT2-hemmer og kontrollert blodsukker (HbA1c mindre enn 48 mmol/mol).

Dr. Van Trier forklarer at modellen ikke inneholder alle livsstilsråd, siden det mangler kvantitative data for å beregne gevinster i sunne leveår. Men det betyr ikke at anbefalinger om å spise sunt, opprettholde en normal vekt og regelmessig fysisk aktivitet er mindre viktige for å redusere risikoen.

Den estimerte gjennomsnittlige gjenværende risikoen var 54 prosent uten optimalisert behandling - noe som betyr at halvparten ville få hjerteinfarkt, hjerneslag eller dø av hjerte- og karsykdom på et tidspunkt i løpet av livet. Hvis behandlingen av pasienter i studien ble optimalisert for å oppfylle alle målene i modellen, ville gjennomsnittlig risiko falle til 21 prosent.

-Funnene viser at til tross for eksisterende tiltak for å redusere sannsynligheten for nye hendelser etter et hjerteinfarkt, er det betydelig rom for forbedring. Vår analyse tyder på at risikoen for en annen kardiovaskulær hendelse i gjennomsnitt kan halveres hvis terapier ble brukt eller intensivert. For individuelle pasienter vil dette innebære å få gjennomsnittlig 7,5 hendelsesfrie leveårår, avslutter Dr. Van Trier.