Dette sier helseøkonomene om prioritering i helsevesenet

BRØD OG SIRKUS, OSLO SENTRUM (HealthTalk): Arrangementslokalet Brød og Sirkus i Oslo sentrum var fylt til randen av representanter fra legemiddelindustri, helsepolitikk og offentlig helsebyråkrati mandag morgen. Da arrangerte Legemiddelindustrien (LMI) halvdagsmøte med tittelen «Hvordan sikre en bærekraftig helsetjeneste gjennom gode prioriteringer».

Liten vekst vil ha mye å si

Første del av halvdagsmøtet var preget av helseøkonomer fra både privat næringsliv, Folkehelseinstituttet og Finansdepartementet. Innledningsvis snakket Erland Skogli, helseøkonom og partner i Menon Economicsom det alvorlige bakteppet for mandagens møte - den lave produktiviteten i offentlig helsevesen:

– Dersom vi fremover ikke øker produktivitetsveksten i helsesektoren i det hele tatt, vil vi ha behov for over 700 000 helsepersonell innen 2060, sett opp mot de rundt 330 000 vi har i dag. I dag har vi relativt lav produktivitetsvekst i helsesektoren, rundt 0,2 prosent årlig.

Men hvis vi øker produktiviteten kan dette fort se bedre ut, ifølge Skogli.

– Med bare én prosent vekst reduserer vi det økte behovet for helsepersonell betydelig. Men klarer vi to prosent, som i dag er standard i mange andre sektorer, så får vi en flat linje, og vi vil ikke trenge flere helsepersonell enn vi har i dag. Men vi har et kjempegap som skal tettes med innovasjoner av alle mulige slag, og vi må investere i det. Diskusjonen går ikke på hvor mye penger vi skal bruke, men hva vi skal bruke pengene på, sa helseøkonomen.

Skogli pekte også på at vi må diskutere prioriteringer på flere ulike nivåer.

– Det er det nasjonale nivået, der vi skal prioritere helse opp mot andre sektorer. Så har vi i det neste nivået, som er prioriteringer innad i helsesektoren, og så har vi mikronivået, som for eksempel går på om vi skal investere mer i helsepersonell eller i teknologi.

Hva er en god prioritering?

Skogli overlot ordet til Erik Magnus Sæther, helseøkonom/samfunnsøkonom og partner i Oslo Economics. Han gikk nærmere inn på hva som kjennetegner en god prioritering.

– Hva er konsekvensene av sykdom? Vi får lavere livskvalitet, det kan lede til død, det gir økt bruk av helsetjenestene og økt risiko for andre sykdommer. Men det skaper også konsekvenser for pårørende, og det fører til redusert sosial deltakelse og deltakelse i arbeidsliv og skole.

Sæther viste blant annet til en samfunnsøkonomisk analyse som Oslo Economics tidligere har gjort for Bristol Myers Squibb og Kreftforeningen, som viser samfunnskostnadene kreft fører med seg: 25 milliarder kroner i direkte kostnader, 35 milliarder kroner i tapt verdiskapning, og 200 milliarder kroner i tapte leveår og livskvalitet. I tillegg viser nye gjennomganger at behandling av kronisk eller høyfrekvent episodisk migrene med ny forebyggende behandling har en merkostnad per kvalitetsjusterte leveår (QALY) på 194 000 kroner.

– Det blir lagt stor vekt på usikkerhet i legemiddelanalyser. Enkelte av beslutningstakerne, nærmere bestemt enkelt ledere, legger ofte på egen usikkerhet på toppen av dette igjen. Det er modellert herfra til evigheten om usikkerhet. Når vi blir litt nervøse, er det enkelt å utsette beslutninger. På sjeldenområdet er det enda mer usikkerhet.

Avslutningsvis sa Sæther at det er mye som kan bli bedre, men at det er viktig å bygge videre på dagens fundament.

– Fiks de tingene som er særlig utfordrende, som for eksempel betalingsvillighet, verdsetting av produksjonsvirkninger og konsekvenser for pårørende.

Bør ikke ignorere andre type kostnader

Også samfunnsøkonom Hans Olav Melberg fra Universitetet i Tromsø var invitert til møtet. Han fokuserte blant annet på at det er feil å ignorere andre typer kostnader i samfunnsøkonomiske analyser, og viste blant annet til en rapport fra 2009 om kostnadseffektiviteten ved å innføre vaksinasjon mot rotavirus.

– Rapporten inkluderte blant annet samfunnskostnadene ved at foreldre måtte være hjemme med barn som blir syke av viruset. Her spilte de indirekte kostnadene direkte inn ved godkjenningen av denne vaksinen. Uten disse vil ikke vaksinen alene vært samfunnsøkonomisk lønnsom.

Han tok vaksineeksemplet videre, og pekte blant annet på at vi ikke tok koronavaksinen bare for vår egen skyld, men også for våre pårørende og andre rundt oss.

– HPV-vaksinen var først kun innført for jenter, men ble det senere også for gutter. Gutter får ikke de samme konsekvensene som jenter ved HPV-smitte, men det ble innført for gutter nettopp for å beskytte jentene, sa han.