Svak tilgang til hjemmemarkedet og kapital bremser veksten i helsenæringen

Han får støtte av administrerende direktør Kathrine Myhre i Norway HealthTech som organiserer en stor del av bedriftene i den norske helsenæringen. Nå etterlyser Myhre konkrete grep for å virkeliggjøre næringens fulle potensial.

- Helsenæringen er et av de bena Norge skal stå på nå og i fremtiden, og selv om vi ser en bedring, trenger norske helsebedrifter bedre tilgang hjemmemarkedet for å utløse næringens fulle potensial, sier Myhre. - De statlige sykehusene og kommunene er de dominerende kundene til den norske helsenæringen. Sykehus og kommuner må bli mye bedre til å kjøpe inn ny teknologi, nye medisiner og helsetjenester, sier hun.

Vil vokse med 10 milliarder årlig

Nå har Erik W. Jakobsen i Menon Economics nylig presentertHelsenæringens verdi 2020. Årets rapport er den fjerde i rekken. Han forteller at formålet med rapporten er å beskrive helsenæringens omfang, utvikling og bidrag til det norske samfunnet. - En oppdatert helhetlig verdiskapingsanalyse av helsenæringen i Norge er viktig for næringen selv, men også for myndigheters politikkutforming og for en kunnskapsbasert offentlig debatt, sier han.

Den norske helsenæringen hadde en samlet omsetningsvekst på 4,7 prosent i 2018. Bedriftene i alle bransjene i helsenæringen rapporterer om ytterligere vekst 2019, noe som resulterer i en vekst for næringen som helhet på 6,2 prosent for 2019. Dette er høyere enn næringens gjennomsnittlige årlige vekst for de siste ti årene.

-Helsenæringen har vokst seg til å bli en stor næring med en omsetning på 150 milliarder kroner årlig og den eksporterer for 25 milliarder. Bransjen har i flere år opplevd en sterk vekst, og Jakobsen forventer at omsetningen vil øke med 10 milliarder årlig de neste årene.

To flaskehalser bremser veksten

Til tross for en sterk vekst, mener Menon-partneren at det er noen klare utfordringer som gjør at næringen ikke er enda større og mer vekstkraftig enn den er i dag. Han trekker særlig frem to flaskehalser som hindrer fremtidig vekst.

Det største utfordringen er svak markedstilgang. - Bedriftene i helsenæringen, både industri- og behandlingsbedriftene, forteller at tilgangen til offentlige anbud og konkurranse på like vilkår er den største flaskehalsen for videre vekst. Det er særlig mindre bedrifter og selskaper med inntekter fra både inn- og utland som opplever tilgangen på offentlige anbud som dårlig. Dette gjelder ikke minst de små helseselskapene med under 10 millioner kroner i omsetning, sier han.

Den andre flaskehalsen er mangel på skaleringskapital. - Det er relativt god tilgang på offentlige tilskudd og lån til innovasjon – men lite til skalering. Et flertall av de private helsebedriftene forteller at de savner støtteordninger som er innrettet mot skalering og internasjonalisering, sier Jakobsen. - Kommersialiseringsløpene er veldig lange i denne industrien og selskapene har i liten grad panteobjekter som gjør at de kan få private lån. Dette gjør at mange helsebedrifter forblir små og ikke lykkes med å skalere opp virksomheten og få en produksjonskapasitet som gjør at de får konkurransedyktige priser og når ut i et massemarked, sier han.

Trenger drahjelp fra sykehus og kommuner

Norway Health Tech-sjef, Kathrine Myhre, er enig med Jakobsen og understreker at helseindustrien ikke kan nå sitt fulle potensial og bli en stor eksportnæring uten et stort hjemmemarked. Hun sier at helseindustrien trenger store og krevende kunder som gir innovasjonsimpulser og som er villige til å satse på ny teknologi og nye løsninger.

- I Norge er det offentlige sektor - sykehusene og kommunene - som er de viktigste kundene til helsebransjen. Hos disse kundene er det dessverre fremdeles en ukultur preget av et kritisk syn på private aktører, noe som vanskeliggjør samarbeid og som er godt dokumentert i Helsenæringsmeldingen. Selv om vi har sett bedre samarbeid mellom offentlige innkjøpere og helsenæringen under coronakrisen er ukulturen fremdeles en sentral barriere. Samtidig opplever vi at tilliten hos de som kjøper inn tjenester og produkter fra våre medlemmer har økt. Sykehusinnkjøp har vært en foregangsinstitusjon i så måte, sier hun.

Det er avgjørende at hjemmemarkedet blir tatt i bruk og at sykehus og kommuner ser på seg selv som lokomotiver for næringsutvikling. Helseindustrien trenger store, krevende kunder som gir inntekter, innovasjonsimpulser og som er villige til å satse på ny teknologi, nye medisiner og nye løsninger, sier hun.

Myhre sier at helsenæringen representerer en dobbel mulighet for Norge. Samtidig som inntekter fra olje-og gassektoren vil avta, kan helsenæringen vokse til å bli en nøkkelnæring i Norge. I tillegg er den et viktig svar på de mange helse- og omsorgsutfordringene vi som samfunn står overfor.

Må bedre finansieringsinstrumentene

Erik W. Jakobsen mener at kulturendringen som Helsenæringsmeldingen etterlyste fra sykehus og kommuner er kommet raskere som følge av coronakrisen. Han har noen konkrete forslag til politikerne som kan bedre rammebetingelsene for helseindustrien og etterlyser endringer i kriteriene for eksportfinansierings-instrumentene og Innovasjon Norge sitt risikolån.

- De statlige eksportfinansierings-instrumentene er rettet mot svært kapitalintensive bransjer som skips- og riggbygging, og ikke mot kunnskapsbransjene. Her er det mulig å gjøre endringer. Dessuten er Innovasjon Norge sitt risikolån i utgangspunktet tilgjengelig, men blir i liten grad brukt av helseindustrien fordi det stilles krav om panteobjekter som mange av selskapene i denne industrien ikke har. Jakobsen mener at Innovasjon Norge heller bør knytte pant til immaterielle rettigheter eller til verdien av produkter og teknologi.

Under fremleggelsen av rapporten Helsenæringens verdi gikk både administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli og administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen langt i å åpne for bedre løsninger.

Håkon Haugli sa at rapporten gir grunnlag for både optimisme og bekymring.

– Norge vil trenge næringer som skaper arbeidsplasser etter coronakrisen. Vi trenger et differensiert næringsliv, og vi vet at det vil bli økte offentlige kostnader. Helsenæringen er et svar på disse og flere utfordringer. Dette er en næring i vekst som har et uttalt innovasjonsbehov. Vi må se på tilgangen til kapital og på låne- og tilskuddsordninger. Vi ønsker å legge til rette for en robust helsenæring, sa Haugli.

John-Arne Røttingen omtalte helsenæringen som et kinderegg som kan løse flere utfordringer.

– Vi ser en fantastisk vekst både på industrisiden og på forsknings- og utviklingssiden. Næringen gir mulighet for gevinster for både samfunn og befolkning, for industrien og det gir viktig redskap for helsetjenestene, sa Røttingen. Helsenæringen er på femteplass over næringer som Forskningsrådet investerer mest i.

– Dette er den næringen som vi investerer mest i direkte i bedriftene. Situasjon som vi har nå illustrerer behovet for forskning og innovasjon, og for ny teknologi og nye løsninger. Vi må komme dit at vi har helseproduksjon på industrielt nivå i Norge for å skape en bærekraftig næring. Da trenger vi tilgang på fasiliteter og kompetanse. Det finnes store muligheter innen de ulike områdene innen helsenæring, med tyngde på forskning og tidlig fase, sa Røttingen.

Coronakrisen slår begge veier

- Hvordan har coronakrisen slått ut for den private helsenæringen?

- Næringen er nærmest delt i to. Vi har helsebedrifter som aldri har opplevd høyere etterspørsel og aktivitet enn nå, men mange opplever at markedet har stoppet helt opp, sier Myhre. Hun nevner blant andre videoselskapet Confrere og Videonor som i én dag i mars hadde like stor omsetning som i hele 2019, og Epiguard som opplever en kraftig etterspørsel etter produktene i hele verden. - De selskapene som er mest utsatt er de som ennå ikke har fullt utviklede produkter. De er kanskje i klinisk testing men siden sykehusene har fokusert alle tilgjengelige ressurser på coronakrisen har utprøvingen naturlig nok stoppet opp. Selv om de langsiktige konsekvensene av coronakrisen kan være skadelige for noen deler av Helsenæringen, er det andre segmenter i næringen som kan komme styrket ut av krisen, sier hun.

Myhre mener imidlertid at helsenæringen generelt fremstår som godt rustet for videre vekst også i etterkant av coronakrisen. - Krisen har bidratt til å rette fokus på beredskap og innenlandsk produksjonskapasitet. Trenden styrker selskaper og produksjonsland som kan levere kvalitet, profesjonalitet og trygghet for leveranser, også i krisesituasjoner og vil gagne Norge og norske helsebedrifter, både produsenter av legemidler og medisinsk teknologi så vel som leverandører av helsetjenester.

Vil endre helsebransjen

- Hvordan kommer coronakrisen til å endre den private helsenæringen?

Jakobsen sier at det er åpenbart at coronakrisen kommer til å forsere digitaliseringen av helsevesenet alt fra logistikken på sykehusene til kommunikasjonen mellom pasienter og helsepersonell. -Vi kommer til å få nye digitale løsninger innen forebygging, oppfølging og rehabilitering. For det andre vil betydningen av beredskap og det å være bedre forberedt på helsekriser øke. Det innebærer å bygge tilstrekkelig lager og akuttkapasitet, men også at det etableres en fleksibel produksjonskapasitet som raskt kan svare på en stor økning i etterspørselen. Erkjennelsen at Norge i en krisesituasjon må ha et minimum av evne til selvforsyning av kritisk utstyr, legemidler og produksjonskapasitet bør føre til at norske politikere legger til rette for økt produksjon i Norge. I rapporten ser vi også tydelig at bedriftene som har industriell produksjon i Norge har høyest vekst, sier han.